Enker på gress: Forført og forlatt på ubestemt tid

GRESSENKE: Guro Lindseth Nes saman med borna Vida (snart 6) til venstre og Ada (9) til høgre. – Det er ikke til å komme bort ifra at vi lever i en tid hvor det meste skal perfeksjoneres. Er du meget heldig, har du en okse som ikke forventer at hele beitet er strøkent når han kommer hjem, skriv Lindseth Nes.

GRESSENKE: Guro Lindseth Nes saman med borna Vida (snart 6) til venstre og Ada (9) til høgre. – Det er ikke til å komme bort ifra at vi lever i en tid hvor det meste skal perfeksjoneres. Er du meget heldig, har du en okse som ikke forventer at hele beitet er strøkent når han kommer hjem, skriv Lindseth Nes. Foto:

Av

– Så hvordan skal man egentlig forholde seg til denne berg- og dalbanen av en hverdag, hvor oksen reiser ut og etterlater kua si med ansvar for et helt beiteområde av unger, hus og plikter, skriv Guro Lindeth Nes.

DEL

Skråblikk«Så er vi her igjen, tre uker som gressenke» står det i nyhetsoppdateringen på Facebook. På det generelle veit man jo at mannen eller samboeren tydeligvis har reist på jobb, men hvorfor i alle dager tar man til seg et slikt kallenavn av den grunn? Jeg er også gressenke, men jeg har da hverken død mann eller gress i huset?

Fremfor å komme til bunns i dette med det samme, gikk jeg lenge rundt og assosierte ordet «gressenke» med ei ku som gikk og spiste gress mens ho venta på at at oksen skulle returnere fra oppdraget sitt. Hvorfor vet jeg ikke, men det var vel en litt hyggeligere assosiasjon, fremfor døde menn med gress i kjeften.

Etter et raskt søk på Google, kan Riksmålforbundet forklare at ordet «gressenke» opprinnelig stammer fra det tyske ordet «graswedewe», som er et skjellsord for forførte og forlatte piker. I dag er det heldigvis ikke lenger et skjellsord, men heller et uttrykk for «kvinne, hvis partner er bortreist».

Joda, min partner er bortreist, men vi kommer ikke utenom det faktum at han også har forført og forlatt meg, om enn bare for en periode. Imens går jeg hjemme og spiser gress, tygger i meg dagene strå for strå og lar det stå til med resultatet. At noen tanker dukker opp i ny og ne er jo ikke til å komme bort fra, og om noen kunne se seg nytten i disse, så er de i det minste ikke bortkasta! Å være gressenke er nemlig ikke for hvermansen.

Så hvordan skal man egentlig forholde seg til denne berg- og dalbanen av en hverdag, hvor oksen reiser ut og etterlater kua si med ansvar for et helt beiteområde av unger, hus og plikter?

Først av alt, bør du belage deg på at gresset alltid vil virke grønnere på den andre siden av gjerdet. Her er det viktig å avklare på forhånd om det er lov å smake gresset på andre siden, eller om det vil medføre konsekvenser. Stort sett vil dette føre til brudd på beitereglene, og på kort tid vil du bare få desto mer å bite over. Her er kommunikasjon alfa romeo. Eller omega, om du vil.

Og apropos kommunikasjon – det er viktig at du har klart for deg at selv om beitereglene sier én ting, er det langt fra sikkert at dette blir virkeligheten. Ta søvn for eksempel: JA, det er lov å sove på beitet, men det er langt fra noen sannhet at du faktisk kommer til å få de 7 timene med søvn, uansett hvor hardt du prøver. Og husk at du ikke mottar noen som helst form for trofé om du fortsetter å beite inn i de seine sovetimer. Dette virker heller stikk motsatt: Dersom du sluntrer unna sovingen, er det garantert at gresset vil bli både beskt og meget lite fordøyelig dagen etter.

Da kommer vi automatisk over på et spørsmål jeg får ofte: Hvordan klarer du å ete opp alt gresset helt alene?? Svaret er enkelt, selv om det av og til sitter laaangt inni drøvtyggerkanalen å innrømme det: Det klarer jeg ikke. Og det hadde jo i grunn vært skikkelig synd om jeg klarte det, for det betyr jo at det ikke hadde vært behov for oksen overhodet, sett bort fra at han faktisk er  hovedårsaken til mesteparten av gresset i utgangspunktet.

Men nei, jeg har ikke mage til å fordøye alt som skal etes opp i løpet av perioden oksen er på vift. Jeg har derfor måttet søke om avløser både én og to ganger gjennom sesongen, rett og slett for å unngå forstoppelse i alle de 7 magene som bør være i drift samtidig. Heldigvis er vi kuer såpass intelligente at vi av og til slår oss sammen og beiter side om side gjennom et begrenset tidsrom. På denne måten innbiller man seg et ørlite sekund, at gresset blir mye grønnere enn før, samtidig at man lettere unngår totalt forstoppelse.

Det er ikke til å komme bort ifra at vi lever i en tid hvor det meste skal perfeksjoneres. Er du meget heldig, har du en okse som ikke forventer at hele beitet er strøkent når han kommer hjem, men dette er en privat sak som må avtales mellom partene, da helst på forhånd for å unngå for stor misnøye ved endt sesong.

Det går an å følge anvisningene etter dagens standard omkring beiting, men her er det mange momenter som kan stikke kjepper i hjulene hvis man skal være altfor firkantet med hva som er forventet. Ta høytidene for eksempel.

Det er langt vanskeligere å håndtere et beite alene gjennom julen, enn det er når solen skinner og våren viser seg fra sin beste side. Dessuten vil det alltid være avvik å finne, dersom ugresset begynner å spire når man minst venter det. Ugress bør man forøvig aldri kimse av, men straks oppsøke en kyndig ku-doktor eller i det minste en å dele bekymringene sine med. Det anbefales aldri å spise ugresset, men jo mer du klarer å røske opp med rota og vise til oksen når han kommer hjem, jo bedre er det. Foreløpig er dette den beste og mest anfalte måten å hanskes med ugress på for å få bukt med det en gang for alle.

Så har vel kanskje gressenka noen forventninger også, midt oppi det hele? Så sant det lar seg gjøre vel og merke, å overveie egne forventninger. Egne tanker i hodet innimellom alle munnfullene som skal tygges, svelges og deretter tygges på nytt, er mest for viderekommende som allerede har beitet noen sesonger. Én ting er i hvertfall sikkert – når oksen endelig kommer hjem er det hans tur til å bli forført. Så får han bare håpe i det lengste at det ikke er hans tur til også å bli forlatt.

Når mannen begynner å så gress, gjelder det å ha hodet på rett plass om du ikke vil bli en av de mange enkene som faktisk må bite i det. Om du likevel skulle være uheldig å sove i timen, er det en del ting du bør ha klart for deg før beitesesongen starter.

Hvor grønt forventer du at gresset vil være?

Bør man så blomster i gresset, og i såfall – hvordan?

Hva gjør du om du oppdager ugress?

Kan gresset bli spist av andre, eller må du sluke alt selv?

Har du mulighet til å gresse i flokk?

Hvor stort er beiteområdet, altså hvor mye gress er du pålagt å spise?

Hvordan sår man babygress når oksen er fraværende?

Må du beite selv om du blir syk? Sjekk alltid hvilken vilje og/eller muligheter som finnes i din stamtavle og nærområde.

Hvor lenge er du i stand til å gresse om gangen? Vurder skriftlig avtale rundt dette slik at du ikke ender opp med å måtte ete mer gress enn du har mage til.

Hvordan ser beitereglene ut når oksen kommer hjem?

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags