Vindkraft omdisponerer areal i svært stor skala

AREAL: Det finnes i dag ikke en offisiell oversikt over hvor mye samlet areal samtlige gitte konsesjoner for vindkraft vil omdisponere til bygge og anleggsområde i kommuneplaner i Norge. Dette er i seg selv overraskende, skriv artikkelforfattaren. Bildet er fra vindmølleparken på Smøla.

AREAL: Det finnes i dag ikke en offisiell oversikt over hvor mye samlet areal samtlige gitte konsesjoner for vindkraft vil omdisponere til bygge og anleggsområde i kommuneplaner i Norge. Dette er i seg selv overraskende, skriv artikkelforfattaren. Bildet er fra vindmølleparken på Smøla. Foto:

Av
DEL

MeiningarDette er eit debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.Spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i Norwea peker i et leserinnlegg den 23.04.2020 at fra og med 2010 er det ferdigstilt og under bygging 52 vindkraftverk i Norge. Alle disse kraftverkene har et faktisk, samlet planområde på 493 kvadratkilometer, mens Asplan Viak i et notat til KS opererer med 1760 kvadratkilometer. Aasheim gir her ikke en riktig framstilling av hva hverken notatet omhandler eller hva tallene uttrykker.

Vårt notat tar opp hvordan store infrastrukturtiltak, industri og mineraluttak arealplanlegges, og ser dette opp mot hvordan arealbruk for vindkraft avklares. Kritisk infrastruktur som forsvarsanlegg, motorveier høyhastighetsjernbane, flyplasser, industri, mineraluttak med videre arealplanlegges i dag med demokratiske arealplanprosesser etter plan- og bygningsloven der kommunestyret er planmyndighet. De sikrer også at regionale og nasjonale interesser enten det gjelder bruk eller vern blir ivaretatt.

Vindkraft trenger i dag ikke arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Kun tiltaksplanlegging med tiltakskonsekvensutredning og konsesjon som også avklarer arealbruk.

Vi har da en situasjon i Norge der en industri som omdisponerer areal i svært stor skala ikke trenger arealplanlegging etter plan- og bygningsloven, mens for eksempel samfunnskritisk infrastruktur som ny kampflybase for forsvaret planlegges med demokratiske arealplanprosesser og kommunestyret som planmyndighet.

Det finnes i dag ikke en offisiell oversikt over hvor mye samlet areal samtlige gitte konsesjoner for vindkraft vil omdisponere til bygge og anleggsområde i kommuneplaner i Norge. Dette er i seg selv overraskende. Vi gjorde i notatet et anslag for å få fram et perspektiv på hvilken skala dette kan være, og som ikke er eller utgir seg for å være et riktig volum.

Aasheim har av årsaker vi ikke kjenner, valgt å bare se på de konsesjonene som er realisert eller under utbygging, ikke de som er gitt. Aasheims beregninger har altså et annet utgangspunkt enn det vi har lagt til grunn, og dette er derfor ikke sammenliknbare størrelser. De er også langt under arealbehovet som kan følge av alle konsesjoner som er gitt.

Det er likevel grunn til å legge merke til størrelsen på tallene Åsheim legger fram. 493 kvadratkilometer er for eksempel over to og en halv gang større enn Norges samlede industriareal som er 168 kvadratkilometer etter offisiell arealstatistikk fra Statens kartverk. Vi snakker her om en omdisponering av areal i svært stor skala. Dette er vårt hovedpoeng. Her trenger vi stadfestede tall på nasjonalt nivå fra rett myndighet.

Vindkraft er unntatt fra arealplanlegging i Norge. Vår oppfatning er at hverken klimasatsingen i Norge, vindkraftindustrien eller Norge som moderne demokrati er tjent med dette videre. Det bør nå gjøres endringer i energiloven og plan- og bygningsloven slik at vindkraft kommer inn under ordinær arealplanlegging og demokratiske arealplanprosesser.


Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags