Vindturbiner stresser sövnen

STRESSENDE: Ny forskning fra Göteborgs universitet under ledelse av professor Karin Persson Waye og hennes forskningsgruppe viser i en ny rapport at lavfrekvent stöy fra vindkraftverk påvirker mennesker negativt og er stressende, skriv artikkelforfattaren. Her frå vindmølleparken på Smøla.

STRESSENDE: Ny forskning fra Göteborgs universitet under ledelse av professor Karin Persson Waye og hennes forskningsgruppe viser i en ny rapport at lavfrekvent stöy fra vindkraftverk påvirker mennesker negativt og er stressende, skriv artikkelforfattaren. Her frå vindmølleparken på Smøla. Foto:

Av
DEL

LesarbrevDette er eit debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.Vindturbiner gir fra seg lavfrekvent stöy som når langt og trenger inn i boliger dag og natt. Karakteristisk for vindkraftstöyen er at den er pulserende og rytmisk. Mange mener at denne stöyen er stressende og skadelig for helsen.

Vindkraftindustrien hevder at det ikke finnes vitenskapelig stötte for at stöyen påvirker folk negativt. Dette har gjort at Norges vassdrags- og energidirektorat og Olje- og energidepartementet har kunnet legge alle klager til side og ikke gjöre noe. Politikere har heller ikke bekymret seg over dette.

Det kan hverken disse institusjonene eller politiker og eiere av vindkraftverk ikke gjöre lenge til. Ny forskning fra Göteborgs universitet under ledelse av professor Karin Persson Waye og hennes forskningsgruppe viser i en ny rapport at lavfrekvent stöy fra vindkraftverk påvirker mennesker negativt og er stressende.

Forskningsgruppen undersökte hvordan 24 personer 900 meter fra vindturbiner reagerte på lavfrekvent stöy nattetid (mellom 23 og 7). I prosjektet inngikk en kontrollgruppe med 26 personer og uten stöy fra vindturbiner. Forskerne fant en meget viktig signifikant forskjell mellom deltakergruppenes sövn.

Sövn beskrives oftest på fölgende måte: En natts sövn består av et antall sövstadier. Hvert sövnstadie avsluttes med en sövnperiode som kalles REM og varer fra 10 til 90 minutter. (REM står for Rapid Eye Movement, hurtige öyebevegelser.) Under REM-sövnen tar hjernen kontroll og arbeider under höytrykk. Da sorteres og lagres innntrykk. En grunn legges for neste dags virksomhet, innlaering, kognitiv og emosjonell utvikling. En god natts sövn ses som den ideelle mekanismen for å tenke klart og for å redusere stress i hverdagen. Det forskerne fant var at REM-sövnen forstyrres av lavfrekvent stöy fra vindturbiner.

Hva hender hvis REM-sövnen stresses og hjernen ikke får utfört de viktige oppgavene som REM-sövnen er til for? Forskningen har nå konstatert at turbiner påvirker REM negativt. Folk som utsettes for lavfrekvent stöy får et REM-underskudd. Det skaper stress og etterfölgende plager.

Hvor mye stress tåler et menneske etter mange netter med lavfrekvent stöy fra vindkraftturbiner? Det har forskningen enda ikke noe svar på. Men det finnes mye forskning og kunnskap om stress ellers i samfunnet. Denne kunnskapen kan brukes til å fordype forståelsen av at lavfrekvent stöy fra vindturbiner skader ikke bare de som bor og lever i naerheten av vindkraftturbiner, men også andre.

Det vil sette slike skader og andre som fölger med stress, inn i et folkhelseperspektiv og forhåpentligvis före til at politikere og andre våkner for de skader som vindkraftturbiner kan före med seg.

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags