Trenger vi vindmøller, vi har jo nok energi?

INTERESSEKONFLIKTER: De færreste ønsker vindmøller eller store inngrep i naturen i sine nærområder. Utfordringen er at hvis fornybar energi skal oppskaleres tilstrekkelig så vil det oppstå interessekonflikter de fleste steder, skriv artikkelforfattaren. Bildet viser turbinar i Midtfjellet vindpark i Fitjar.

INTERESSEKONFLIKTER: De færreste ønsker vindmøller eller store inngrep i naturen i sine nærområder. Utfordringen er at hvis fornybar energi skal oppskaleres tilstrekkelig så vil det oppstå interessekonflikter de fleste steder, skriv artikkelforfattaren. Bildet viser turbinar i Midtfjellet vindpark i Fitjar. Foto:

Av
DEL

Lesarbrev

Det blir sagt og skrevet mye om vindmøller nå om dagen og det blir stilt spørsmål om vi treng mer energi.

Jeg tenker at det her er viktig å forstå hva som egentlig skjer når vi forbrenner fossile materialer.
Både kull, diesel, bensin og naturgass består av hydrogen og karbon som utvikler varme når det reagerer med oksygen i luften. Eksempelvis blir 1 liter diesel omformet til 2,66kg CO2 + litt vann under forbrenning. Så for hver liter diesel vi brenner opp, vil nye 2,66 kg CO2 blir innblandet i luften. Dette er en naturlov og er uavhengig av katalysator eller partikkelfilter som fjerner eller reduserer andre biprodukt som oppstår under forbrenning.

Når vi brenner tre blir treverket også omdannet til CO2 og vann, men forskjellen er at hvis skogen vokser i samme takt som vi forbrenner, blir CO2 i luften omdannet tilbake til trevirke og oksygen blir frigitt tilbake til luften. Altså en naturlig balanse så lenge vi ikke driver «rovdrift» på skogen.

Hvis vi starter bilen med stengt garasjeport går det ikke lenge før CO2 nivå blir livstruende høyt. Samme effekten har vi utendørs, men forskjellen er at «garasjen» da er så mye større.
CO2-innhold i atmosfæren har i flere hundretusen år vert lavere enn 300 ppm (partikkel pr million), men har de to siste hundre årene steget jevnt og trutt, til nå ca. 415 ppm. Hovedgrunnen til dette er forbrenning av kull, olje og gass. Med andre ord, mengden CO2 i atmosfæren har økt med ca 40%. (Kilde Wikipedia.org)
Siden CO2 skaper drivhuseffekt har gjennomsnittstemperaturen steget markant i samme periode. Tilbaketrekningen av isbreen både her i landet og i arktiske strøk er tegn på dette. Alle seriøse forskningsmiljø er vel enige i at økt CO2 innhold her er en hovedgrunn.

For alle i Norge er strøm i stikkontakten og diesel på tanken en selvfølge. Diesel eller bensin kommer fra Nordsjøen og strømmen kommer fra nærmeste vannkraftverk. I et normalår produserer vi i Norge litt mer elektrisk energi enn det vi i dag forbruker i Norge.
Men ser vi på hele verden og total energiforbruk er situasjonen en helt annen. Da er energikildene fordelt som vist på grafen nedenfor. (Kilde Wikipedia.org)

-

- Foto:


På verdensbasis kommer ca 80% av forbrukt energi fra fossile brensel i dag. Om vi fortsetter slik blir fossile brensel før eller siden oppbrukt. Men drivhuseffekt og konsekvensene på naturen kan bli dramatiske om vi sender alle fossile brennstoff opp i atmosfæren. Derfor er målsetningen i Parisavtalen, som ble underskrevet av 175 nasjoner i 2016, at gjennomsnittstemperaturen skal stige med max 2 grader. For å oppnå dette må det i siste halvdel av dette århundre være netto nullutslipp. Det vil si at menneskeskapte utslipp ikke kan være større enn naturens opptak av klimagasser.

Skal vi oppnå noe i nærheten av dette, må vi slutte å forbrenne fossile brensel og erstatte det med andre energikilder.

Forbrenning av biomasse som treverk og torv utgjør ca. 11% og kan sannsynligvis ikke økes mye uten å føre til ubalanse, kanskje også den må reduseres.

Atomkraft kan være en mulig energikilde som i dag utgjør ca. 3% av verdens energiforbruk, men risiko for uhell og spredning av radioaktive materialer er her en utfordring.

Effektiviseringstiltak vil nok trekke i riktig retning, men befolkningsveksten og global vekst i levestandard vil trekker i motsatt regning.

Da sitter vi igjen med andre fornybare energikilder, som vannkraft, sol, vind og andre mindre bidragsytere som utgjør kun ca. 5 - 6 %. Det må da en formidabel endring til for her å øke til 80%. Med andre ord, mengden fornybar energi i verden må mangedobles fra dagens nivå i løpet av de neste 30 år. De befolkningstette områdene er sannsynligvis ikke i stand til å hente ut nok fornybar energi lokalt. Så da må også andre tilstøtende områder tas i bruk.

De færreste ønsker vindmøller eller store inngrep i naturen i sine nærområder. Utfordringen er at hvis fornybar energi skal oppskaleres tilstrekkelig så vil det oppstå interessekonflikter de fleste steder. I Norge har vi gode forhold og store areal for både vannkraft, vind og sol. Kanskje vi må leve med at det blir noen flere endringer og også noen uvante skulpturer i horisonten, både til havs og på land.

Vil til slutt oppfordre alle til å føre en saklig diskusjon slik at vi bevarer både gode naboskap og vennskap.

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags