Vi vet hvor mye areal vindkraft beslaglegger

AREAL: Vi vet faktisk hvor mye som vil bli bygget, og arealet til alle konsesjoner ligger åpent tilgjengelig. Da er det helt unødvendig for en profesjonell part, som Asplan Viak er, å selge en rapport med et tall som de senere må fortelle at ikke er korrekt., skriv artikkelforfattaren.

AREAL: Vi vet faktisk hvor mye som vil bli bygget, og arealet til alle konsesjoner ligger åpent tilgjengelig. Da er det helt unødvendig for en profesjonell part, som Asplan Viak er, å selge en rapport med et tall som de senere må fortelle at ikke er korrekt., skriv artikkelforfattaren. Foto:

Av
DEL

Lesarbrev

Erik Plathe i Asplan Viak skriver om notatet om vindkraftens arealbeslag som de har levert til KS at hovedpoenget var å belyse forskjellene på vindkraft og andre sektorer hva gjelder regulering av arealplanlegging. Slik leser jeg også notatet. Imidlertid kan ikke Plathe bestemme hva som gjøres til hovedpoenget i debatten når han leverer fra seg notatet, og dermed er det alvorlig at Asplan Viak har synset om et tall om hvor stort areal vindkraft båndlegger.

Plathe skriver at «vi gjorde i notatet et anslag for å få frem et perspektiv på hvilken skala dette kan være, og som ikke er eller utgir seg for å være et riktig volum». I notatet bruker man derimot tallet for å underbygge påstanden om at «vindkraftanlegg innebærer følgelig en omdisponering av areal […] uten sidestykke i Norge». Man skriver om arealet for vindkraft «at det over en relativt kort tidsperiode er forutsatt at 1760 km2 areal er omdisponert».

Hverken vi eller Asplan Viaks kunde i denne saken, KS, har lest dette tallet som noe annet enn at Asplan Viak påstår at dette er et korrekt tall, gitt deres beste anslag. Men arealtallene for alle vindkraftkonsesjoner ligger åpent tilgjengelig, og dermed blir det alvorlig og tydelig at konsulentene i Asplan Viak ikke har kvalitetssikret tallene de har levert fra seg. At Plathe nå går ut og sier at tallet ikke er eller utgir seg for å være riktig er ikke noe mer tillitvekkende.

Plathe påpeker, helt korrekt, at jeg i motsetning til deres notat tar utgangspunkt i de konsesjonene som er realisert, og ikke alle konsesjoner som er gitt. Det reelle tallet for arealbeslag blir dermed 493 km2. Det må gjerne problematiseres, men i og med at myndighetene har varslet at de ikke vil gi ytterligere utsettelse av eksisterende konsesjoner er det etter hvert ganske klart hvor mange av de øvrige konsesjonene som vil bli realisert.

Vi vet faktisk hvor mye som vil bli bygget, og arealet til alle konsesjoner ligger åpent tilgjengelig. Da er det helt unødvendig for en profesjonell part, som Asplan Viak er, å selge en rapport med et tall som de senere må fortelle at ikke er korrekt. Unødvendig, og ganske alvorlig, og det overskygger det debatten burde ha handlet om, nemlig hvor og hvordan vindkraft i fremtiden skal lokaliseres og reguleres.

Så er det slik at kraft- og nettanlegg behandles etter sektorlovene, for vindkraft er det Energiloven som gjelder. Arealavklaring gis, som Asplan Viak skriver, i to trinn etter energiloven; først konsesjon, så MTA. Vindkraftanlegg kan ikke bygges i strid med gjeldende arealplan eller reguleringsplan, noe som håndteres ved at kommunen utarbeider en kommuneplan i tråd med konsesjonen som gis, innvilger en dispensasjon, eller ved at Departementet gir konsesjonen status som statlig plan.

I praksis var det utfordrende å få til en god samordning mellom behandlingen etter plan- og bygningsloven og konsesjonsbehandlingen. Man gjennomførte en lovendring i 2009 for nettopp å avklare samspillet mellom Plan- og bygningsloven og sektorlovgivningen for energi. Det ble begrunnet i hensynet om å sikre en ryddig saksbehandling og for å unngå dobbeltregulering.

Konsesjonsbehandlingen etter energi- og vannressurslovgivningen ivaretar langt på vei de samme kravene til saksbehandling som behandling etter plan- og bygningsloven. Dette gjelder særlig for de tiltakene som faller inn under plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Dette vil alltid være tilfellet for kraftledninger i sentral- og regionalnettet, for vindkraftanlegg på mer enn 10 MW og for større vannkraftutbygginger. Det var dette som var noe av bakgrunnen for at den absolutte reguleringsplikten for vind-, vann- og fjernvarmekraftanlegg ble fjernet i sin tid.

Dette reiser interessante problemstillinger, men de bør belyses ut fra de faktiske forhold. Det er debatten tjent med.

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags