Hva skjer når ekstremvær blir normalen?

KOMPETANSE: Vår erfaring i Bondelaget er at det ikke er mangel på kompetanse i NVE, og bygdene har mange meget erfarne gravemaskinkjørere og anleggsarbeidere.  Akilleshælen i dette arbeidet er NVEs tilgang på penger, skriv artikkelforforfattarane. Bildet er frå rasa på Slåtten i Jølster.

KOMPETANSE: Vår erfaring i Bondelaget er at det ikke er mangel på kompetanse i NVE, og bygdene har mange meget erfarne gravemaskinkjørere og anleggsarbeidere.  Akilleshælen i dette arbeidet er NVEs tilgang på penger, skriv artikkelforforfattarane. Bildet er frå rasa på Slåtten i Jølster. Foto:

Av
DEL

Meiningar 

Ekstrem nedbør og ras med store ødeleggelser er ikke lengre sjeldent i Norge. Likevel er vi fortsatt uforberedt når slike situasjoner oppstår.

Igjen har Sogn og Fjordane blitt rammet av ekstrem nedbør. Denne gangen ledet ekstremværet til jordras, stengte veier, dødsfall og behov for et enormt opprydningsarbeid som vil vare i flere år. I landbruket er blant annet bygninger, fôr, skog og mye verdifull matjord ødelagt.  Tilsvarende skjedde i Utvik for to år siden. 100 mm. med nedbør i døgnet er ikke sjeldent lengre i Norge. Oppvarming av havene og atmosfæren er årsaken. Foreløpig på i overkant av 1°C, men dette vil øke ytterligere utover i årene som kommer.

I alpene i Sveits har de lenge måttet forholde seg til slikt vær som vi har sett i Sogn og Fjordane. Der er det utviklet en egen politikk for håndtering av løsmasser i skoggrensene opp mot snaufjellet. Bønder får tilskudd for å etablere skog med store tømmerdimensjoner. Plukkhogst og nennsom beiting sørger for at lys kommer ned til skogbunnen. Kraftig rotmasse fra trær, planter og grasdekke binder løsmassene. I Jølster er et lignende prosjekt under utvikling i samarbeid mellom Naturfareforum i NVE og kommunale myndigheter. Her må det inviteres inn ansvarlige myndigheter og praktikere fra Sveits som kan dele kunnskap og erfaringer.

For Jølster kommune er det utviklet et omfattende kartverk til hjelp for kommunale og regionale myndigheter. Kartene viser vannveier og rasutsatte områder. NVE hadde heldigvis fått gjort en del flomforebygging og rassikring i kommunen. Uten dette hadde konsekvensene av forrige ukes ekstremvær blitt større. Det nytter med andre ord å gjøre tiltak, men det kommer til å koste penger.

Vår erfaring i Bondelaget er at det ikke er mangel på kompetanse i NVE, og bygdene har mange meget erfarne gravemaskinkjørere og anleggsarbeidere.  Akilleshælen i dette arbeidet er NVEs tilgang på penger. Direktoratet har i årevis bedt om mer midler uten å bli lyttet til og køen med sikringstiltak som bør gjennomføres er lang. Det behøves minst 2,5 milliarder for å få gjort nødvendig bedring i de store vannveiene. Nå har regjeringen fått nok en god grunn til å øke NVEs budsjetter.

Et annet problem er fordelingen av ansvar.  I dag er det for mange etater som må samordnes når krisen er et faktum. Statens vegvesen, NVE, fylkesmenn, nødetatene med flere. En viktig del av en evaluering etter uværene i Sogn og Fjordane må være å se på organisering av krisearbeidet og ikke minst på hvordan samfunnets infrastruktur er organisert. To politibetjenter innestengt i rasområde og et mobilnett som klapper sammen over lang tid viser hvor sårbart det hele er. Regjeringen bør bl.a skjerpe kravene til alternative strømkilder til basestasjonene. Vi mener de flere stasjonene må ha kapasitet til å fungere i minst tre døgn uten ekstern strøm.

Norges Bondelag har lenge arbeidet med tiltak mot virkningene av ekstremvær. Tryggere sammen er et nettbasert kursopplegg som mange lokallag etter hvert har tatt i bruk for å kurse sine medlemmer i hvordan de skal takle ulike kriser som uvær, flom, ulykke, brann med mer.  Foredragsholdere på kursene er representanter fra kommuner og fylker med ansvar for beredskap, NVE sine regionkontorer og fra nødetatene. En viktig bieffekt av kursene er at mennesker på hver sin side av bordet blir kjent med hverandre og blir klar over hverandres evner og ressurser. Vi bønder har i tillegg utstyr og lokalkunnskap som vi bidrar med i krisesituasjoner.

Klimaendringene vil utfordre oss på holdninger, organisasjonsevne, forestillingsevne og gjennomføringskraft. Det er en meget alvorlig utvikling det vi nå er vitne til og sannsynligvis vil intensiteten øke ytterligere i ekstremværene fremover etter hvert som temperaturen stiger. Norges Bondelag deler KS sin oppfatning om at det ikke er nok å etablere systemer for å håndtere dagens værsituasjon. I arbeidet med flom og skredsikring må det dessverre tas høyde for langt verre uvær enn det vi opplever i dag.   Dersom vi fortsatt vil at folk skal bo og skape verdier i ras- og flomutsatte områder, må vi i det minste sørge at de kan være trygge.  

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags