Vestland er bokmålsfylke

SPRÅKNØYTRALT: Uansett om man velger bokmål eller nynorsk, vil en del av fylkets innbyggere føle seg språklig overkjørt. For å slippe en slik situasjon, er det derfor nærliggende å tenke språknøytralitet, skriv artikkelforfattaren. Bildet viser fylkeshuset på Hermannsverk.

SPRÅKNØYTRALT: Uansett om man velger bokmål eller nynorsk, vil en del av fylkets innbyggere føle seg språklig overkjørt. For å slippe en slik situasjon, er det derfor nærliggende å tenke språknøytralitet, skriv artikkelforfattaren. Bildet viser fylkeshuset på Hermannsverk.

Av
DEL

LesarbrevVi nærmer oss dato for sammenslåing av Hordaland og Sogn og Fjordane til storfylket Vestland.
Intensjonsavtalen som er utarbeidet i forbindelse med sammenslåingen, inneholder følgende formuleringer når det gjelder valg av målform:

Nynorsk har vore, og er, ein viktig felles identitetsbyggar. Forfatterne nevner ikke vår desidert største målform, bokmål, med godt over 90 % tilslutning. Enten glemte de i farten at vi har bokmål her i landet, eller så mener de at bokmål ikke egner seg for identitetsbygging!
Videre heter det i intensjonsavtalen: Nynorsk vert administrasjonsspråk og statleg tenestespråk for den nye regionen.

Ovennevnte hadde vært tilgivelig hvis verden var slik som Terje Breivik (V) presterte å utbasunere på TV: «På Vestlandet er det bare nynorsk!» Slik er det nok ikke!

Breivik har i ettertid fått korrigert sine kunnskaper om nynorskens stilling på Vestlandet. Tilsvarende oppdatering har ikke skjedd, hverken med intensjonsavtalen for Vestland eller dens forfattere. Statistikken viser imidlertid at det nye fylket vil få et klart flertall av bokmålsbrukere blant den voksne befolkning. I videregående skole vil det bli bare 30 % nynorsk, i skattemeldingen (selvangivelsen) 38 % nynorsk, og blant rekruttene i forsvaret kun 12 % nynorsk. I grunnskolen, der elevene ikke får anledning til å velge fritt, vil begge målformene ligge på ca. 50 %. Tallene ovenfor er hentet fra offisiell statistikk.

Tar man hensyn til språkformenes stilling i det nye storfylket (og det skal man vel?), burde altså administrasjonsspråket vært bokmål. Men uansett om man velger bokmål eller nynorsk, vil en del av fylkets innbyggere føle seg språklig overkjørt. For å slippe en slik situasjon, er det derfor nærliggende å tenke språknøytralitet.

Med språknøytralitet kan alle ansatte i fylkesadministrasjonen benytte den språkform som vedkommende er mest bekvem med. Det betyr at man slipper å sende medarbeidere på nynorskkurs, man slipper oversettelser, «språkvasking» etc. etc. Da må en innbygger tåle å få et brev på «feil» målform uten å få varige mèn. De aller fleste mennesker forstår begge målformene.

Det er det nye fylkestinget i Vestland som i møte på nyåret skal ta endelig stilling til administrasjonsspråk i fylket. Politikere er jo generelt opptatt av demokratiske prinsipper, hvor antall mandater med millimeterpresisjon regnes ut i forhold til antall stemmer etc. De bør være like opptatt av å ta hensyn til språkformenes tilslutning, slik at de ikke vedtar noe som overkjører et stort flertall bokmålsbrukere i fylket.

Vi formoder at de som blir valgt inn i det nye fylkestinget er innstilt på å følge vanlige demokratiske spilleregler.

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags