Smak og avsmak i bygd og by

Slik illustrerer Stig Eikaas dagen derpå i debatten om smak.

Slik illustrerer Stig Eikaas dagen derpå i debatten om smak. Foto:

Av
DEL

LesarbrevDette er eit debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.

Sommeren er over. Agurkdebatten om mat og kunst er nesten allerede glemt i nyhetsbildet. Et år til Sogn og Fjordane får neste kulturbesøk av estetiske smaksdommere fra Bergen eller Oslo. Våre estetiske referanser er kulturelt lært og uløselig forbundet med klassetilhørighet og sosial posisjon. Smak er produkt av tillærte atferdsmønstre og vår plass i hierarkiet i kampen om knappe materielle ressurser. Jo større rikdom jo mer tid til å dyrke sin smak. Smak i forhold til kulturelle fenomener skjer ikke i et vakuum, smaken er relasjonell, statusbelagt og gruppeorientert. Innehavere av sin innlærte smak gir seg selv definisjonsmakt til å definere andres smak som avsmak.

En slik forståelse av prosesser for utvikling av egen smak gjelder for alle lag i samfunnet. Smaken er relativistisk og noe man har på grunn av den avsmak man tillegger andre individer og grupper i samfunnet. Sogn og Fjordane er kanskje et lett bytte i dynamikken mellom smak og avsmak. Derav får vi kulturell smak som et verktøy og maktmiddel fra aktører innen de store kulturinstitusjonene i byene som mener å ha monopol på definisjonsmakten på den gode smak. Her forstått som urbanistenes fordomsfulle avsmak for den dårlige smak som folkelig lavkulturell læring gir på bygda.

Bygda blir et reservat for en tradisjonsstyrt kultur med country, fettkokerier, innesluttet sinn, og kunst med anker i det nære, kjente og kjære. På bygda kan vi ta med oss den gode smaken fra byen og latterliggjøre den dårlige smaken på bygda. Haha. Kunstmuseet i Førde har f.eks. aldri hatt en eneste seriøs kunstkritikk av sine utstillinger. La oss sommeren 2021 sende en journalist fra Dagens Næringsliv og sjekke ut hva museet byr bøndene. Med mål om urbane overbærende smil over bygdas tapre visuelle forsøk på modernitet. De kulturelle avtrykkene fra striletiden med vadmelsbukser og tresko helt opp til 1960 årene har nok bleknet. I dag handler det ikke om sosiale komplekser men hvordan bygda og byen verdisetter sine ulike kulturelle vaner.

Internett har visket bort mye av skillet mellom vårt digitale kulturkonsum, men det er fremdeles stor forskjell på en vandretur på Karl Johans gate og Langebrua i Førde en lørdag klokka 11. Hva som er best smak er opp til den enkelte å vurdere. Utsendte smaksdommere til Sogn og Fjordane fra storbyene må gjerne komme. Stolt og verdig skal Norges første unike kulturfylke invitere dere inn til et univers som verdens største språkfilosof, Ludwig Wittgenstein, beskrev som uerstattelig.

Smaken er som baken, delt. Bygdelivet og kulturhistorien i Hyen er fremragende sa den berømte maleren Bernt Tunold. En smaksattest fra maleren som sammen med Nikolai Astrup rømte hovedstaden kjappeste veien tilbake til vestlandet. Gutter som kunne litt om smak det!

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags