Skal dyrevelferden ofres for sommermelk?

Jenny Rolness meiner kyrne treng å vere meir på sommarbeite.

Jenny Rolness meiner kyrne treng å vere meir på sommarbeite. Foto:

Av
DEL

LesarbrevDette er eit debattinnlegg, skrive av ein ekstern bidragsytar. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.TINE ber om mer sommermelk og øker pristillegget. Det kan bety færre kyr på utmarksbeite og flere som står inne om sommeren. Er det virkelig dette TINE mener er god dyrevelferd?

Når TINE ber bøndene om å forlenge laktasjonen med 2-3 uker, ber de om å korte ned på kyrnes sommerferie. Når de ber om at kyr som skal kalve i november holdes i produksjon gjennom hele sommeren, ber de indirekte om å ta hele sommerferien fra kyrne.

Det er allerede et stort problem at mange kyr er for lite ute om sommeren. Etter å ha kjørt gjennom Møre og Romsdal og kun sett 3 kyr på beite i juli, ble Mattilsynet kontaktet. - Kom igjen ved skolestart, sa de. - Da kommer de ut. Årsaken er produksjon av sommermelk.

Når kyrne kommer ut sent i sesongen er høstregnet i vente, og kyrne har ikke utviklet hårlag til beskyttelse mot vær og vind. Med mye nedbør og opptrakka beiter kan mosjonsperioden bli mer en plage enn et gode for dyrene, og den lovfeste tida kan bli kortet ned til det halve. TINE belønner dette med pristillegg på melka i de månedene kyrne burde vært ute.

I reklamen er alle kyr på beite. Dette er ikke hele sannheten. Mange kyr i robotfjøs kommer aldri på gress, men luftes på en betongplatting. Andre kyr kommer altfor sent ut, og noen kommer ikke ut i det hele tatt.

Hvert år avdekkes nye tilfeller av brudd på mosjonskravet. Graverende tilfeller gjelder båsfjøs der ingen kyr har vært ute på mange år. De står permanent fastbundet året rundt og livet ut, utsatt for ekstrem frihetsberøvelse. De ser aldri den sommerenga som TINE reklamerer for på melkekartongene.

I flere år har vi bedt TINE om å gjøre noe med dette - stille beitekrav bak pristillegget for å få ut flere kyr, og trekke pristillegget for hele perioden ved brudd på mosjonskravet, for å luke ut lovbryterne. Det er gjennomførbare tiltak, hvis viljen er til stede. God dyrevelferd og bruk av utmarksbeite bør lønne seg. Med dagens prissystem styres utviklingen i motsatt retning.

Mattilsynet kan også bidra til å få flere kyr på beite. Strenge virkemidler ved brudd på mosjonskravet vil ha en forebyggende effekt, mens bare veiledning uten økonomiske sanksjoner svekker respekten for regelverket. Dyrevernnemndene bør fortsatt kunne benyttes til å utføre rutinetilsyn med blant annet mosjonskravet.

For forbrukerne blir dyrevelferd stadig viktigere. Mange er ikke klar over at melka som de kjøper på kartonger dekorerte med beitende kyr, kan komme fra kyr som aldri ser ei sommereng. En utvikling mot enda mer intensiv drift, mindre beiting og dårligere dyrevelferd er ikke bare en stor urett mot dyrene, men et svik mot forbrukerne. Det kan føre til at flere velger bort kumelk til fordel for plantemelk og andre veganske melkeprodukt.

Det er på tide at alle parter som snakker fint om dyrevelferd viser at de mener alvor. Det må bli flere dyr på utmarksbeite, ikke færre, og flere dyr som får dekket grunnleggende behov for sollys, frisk luft og frihet til naturlig adferd. Dyrenes glede når de endelig får komme ut viser hvor mye dette betyr for dem.


Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken