Nei, palestinerene er ikke syndebukken

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LesarbrevDen 8. august fikk jeg et svarinnlegg fra Bjørg Sylvi Refvik, 2.nestleder i partiet de kristne, hvor hun går mot det hun kaller for «fake news», som spres av NRK, TV2 og visstnok meg. Jeg skrev litt om palestinere som undertrykkes på alle forskjellige måter, om hvordan nordmenn med hjelp til innbyggerne i Gaza, ble fengslet og slått, til tross for at de befant seg i internasjonalt farvann og om hvordan jeg mener Norge bør respondere på dette.

Først lurer hun på hvorfor jeg ikke «angriper» noen av diktaturene rundt, fordi Israel er et demokrati, hvor både jøder og arabere lever sammen. Svaret mitt på det er rett og slett at jeg ikke angriper styreformen til landet, men hva landet gjør nå i dag. At Israel er et demokrati rettferdiggjør ikke at regjeringen vedtar en apartheid lov, okkupere en annen stat sitt land, la to millioner sitte innesperret ved Gaza, skyte mot fredelige demonstranter og journalister.

Mens vi er inne på Gaza, så mener Bjørg at det er helt greit at to millioner sitter innesperret her fordi en terrororganisasjon angriper Israel? Hamas er langt fra alle palestinere, på samme måte som IS er langt ifra alle muslimer. Mener Bjørg virkelig at det er greit at to millioner sitter i en humanitær krise fordi Israel ikke tillater hjelp dit? Som hun peker ut kommer noe inn, men det er langt ifra godt nok. Burde ikke et land få muligheten til å importere og motta hjelp selv? Båt-aksjonen var en viktig aksjon for å få oppmerksomhet om blokaden, som etter Folkeretten er en forbrytelse mot menneskeheten.

Det er ingen tvil om at jødene har historiske bånd til området, men det samme har araberne. Norge har historiske bånd til både Island og store områder i Sverige. Rettferdiggjør det at vi kan okkupere dette området og undertrykke de som bor der? Bjørg skriver selv at det er godt over tusen år siden jødene utvandret frem til konflikten mellom Palestina og Israel. Hva med de som bodde der i mellomtiden? Har ikke de rett på landet? Et land å kalle sitt?

Bjørg skriver også at Israel fikk bare 23% av det lovte området. Jeg brukte litt tid på å finne ut hva hun mente med det, men antar hun henviser til kartet som lå ved som bilde, som avbilder Israel/Palestina og Jordan. Israel/Palestina er 23%, mens Jordan da er 77%. Men hvem ble det lovet av? Når krangelen om landet og selvstendighet kom på bordet, etter massiv euro-jødisk innvandring ville jo ikke Storbritannia ha noe med det å gjøre, så de ga det til FN. FN kom frem til en resolusjon som delte opp området, slik at både Jødene, palestinerne og jordanere fikk sitt område. Det er vel den eneste lovnaden eller forslag til avtale jeg vet om.

Jeg sier fortsatt at vi må kritisere Israel for det de gjør. Varene vi få fra Israelsk okkuperte bosetninger kan vi få andre steder. Det er viktig å huske at Israel og Palestina er ikke to likestilte parter. Derfor mener jeg at Israel må ta ansvar og være «en god rollemodell». Noe de er langt ifra å være nå. Man kan ikke legge alt av skyld på palestinerne!

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags