Lesarbrev Dette er eit debattinnlegg, skrive av ein ekstern bidragsytar. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.
Den norske villaksen er en av de viktigste artene for vår identitetsfølelse og naturforståelse. Dette personifiseres på en strålende måte av den engasjerte programlederen Kenneth Bruvik i «Den fantastiske villaksen», som har gått over fire episoder på beste sendetid i NRK.
Her rettes søkelyset på ulik menneskelig påvirkning som har bidratt til at antallet villaks i Norge har blitt halvert de siste 30 årene. Her får vi flere triste prov på hvordan utålmodig og svak regulering av industri har gjort innhogg i vår unike naturarv. Spørsmålet blir: Tar vi noe lærdom av dette?
Dumping av gruveavfall i nasjonale laksefjorder skurrer stygt i ørene for svært mange. Villakssmolten er avhengig av mat i form av krepsdyr og fiskelarver med det samme den forlater elvemunningen.
En rasering av et stort bunnområde i fjorden vil få konsekvenser som forplanter seg videre i et økosystem som gir livsviktig startnæring til villaks som skal ut på en lang sjøvandring. Dessverre nådde vi ikke fram med denne bekymringen, og Nordic Mining fikk sin utslippstillatelse i Førdefjorden. Men vi fikk gehør for en sekundær innvendig i klagen vår: Miljødirektoratet ga Nordic Mining pålegg om å skaffe til veie bedre kunnskap om når laksemolten vandrer ut av elvene, slik at man kan unngå trykkbølger i fjorden fra sprengninger i denne sårbare perioden for laksen.
Tidspunktet for smoltutvandring kan variere mye fra år til år, da dette i stor grad styres av vannmengde og temperatur i elvene om våren. Variasjonen mellom vassdrag i tidspunkt for utvandring av smolt er stor, og i følge Havforskningsinstituttet kan det være ganske store forskjeller i utvandringstidspunkt mellom vassdrag i samme fjordsystem.
I Førdefjorden innenfor deponiområdet er det fire lakseførende vassdrag som har sitt utløp: Nausta, Jølstra, Redalselva og Heilvangselva. Det er med andre ord en omfattende overvåkningsoppgave Nordic Mining er pålagt å gjøre, og det begynner å haste, da dette skal foregå over minst to sesonger før oppstart av gruvevirksomheten.
Mye tyder på at overvåking med undervannskamera i elvene fra når isen er borte til et stykke ut i juli vil være den beste metoden for å få et godt nok kunnskapsgrunnlag. Dersom Nordic Mining tar villaksen på alvor må de gå til oppgaven med et reelt ønske om å fylle kunnskapshullene, og ikke bare forsøke å slippe unna på enkleste og billigste måte.
Gruveavfall i sjødeponi har dessverre «godt» potensiale til å fylle en egen episode i en ny TV-serie om tilstanden til den norske villaksen om 30 år.
Vi kunne følt oss litt beroliget dersom Nordic Mining fremsto som åpne og offensive i arbeidet med de ekstra kravene fra Miljødirekoratet om å hensynta villaksen. Dessverre har vi ikke sett noen tegn til dette så langt.