Den norske villaksen er en av de viktigste artene for vår identitetsfølelse og naturforståelse. Dette personifiseres på en strålende måte av den engasjerte programlederen Kenneth Bruvik i «Den fantastiske villaksen», som har gått over fire episoder på beste sendetid i NRK.

Her rettes søkelyset på ulik menneskelig påvirkning som har bidratt til at antallet villaks i Norge har blitt halvert de siste 30 årene. Her får vi flere triste prov på hvordan utålmodig og svak regulering av industri har gjort innhogg i vår unike naturarv. Spørsmålet blir: Tar vi noe lærdom av dette?

Dumping av gruveavfall i nasjonale laksefjorder skurrer stygt i ørene for svært mange. Villakssmolten er avhengig av mat i form av krepsdyr og fiskelarver med det samme den forlater elvemunningen.

En rasering av et stort bunnområde i fjorden vil få konsekvenser som forplanter seg videre i et økosystem som gir livsviktig startnæring til villaks som skal ut på en lang sjøvandring. Dessverre nådde vi ikke fram med denne bekymringen, og Nordic Mining fikk sin utslippstillatelse i Førdefjorden. Men vi fikk gehør for en sekundær innvendig i klagen vår: Miljødirektoratet ga Nordic Mining pålegg om å skaffe til veie bedre kunnskap om når laksemolten vandrer ut av elvene, slik at man kan unngå trykkbølger i fjorden fra sprengninger i denne sårbare perioden for laksen.

Tidspunktet for smoltutvandring kan variere mye fra år til år, da dette i stor grad styres av vannmengde og temperatur i elvene om våren. Variasjonen mellom vassdrag i tidspunkt for utvandring av smolt er stor, og i følge Havforskningsinstituttet kan det være ganske store forskjeller i utvandringstidspunkt mellom vassdrag i samme fjordsystem.

I Førdefjorden innenfor deponiområdet er det fire lakseførende vassdrag som har sitt utløp: Nausta, Jølstra, Redalselva og Heilvangselva. Det er med andre ord en omfattende overvåkningsoppgave Nordic Mining er pålagt å gjøre, og det begynner å haste, da dette skal foregå over minst to sesonger før oppstart av gruvevirksomheten.

Mye tyder på at overvåking med undervannskamera i elvene fra når isen er borte til et stykke ut i juli vil være den beste metoden for å få et godt nok kunnskapsgrunnlag. Dersom Nordic Mining tar villaksen på alvor må de gå til oppgaven med et reelt ønske om å fylle kunnskapshullene, og ikke bare forsøke å slippe unna på enkleste og billigste måte.

Gruveavfall i sjødeponi har dessverre «godt» potensiale til å fylle en egen episode i en ny TV-serie om tilstanden til den norske villaksen om 30 år.

Vi kunne følt oss litt beroliget dersom Nordic Mining fremsto som åpne og offensive i arbeidet med de ekstra kravene fra Miljødirekoratet om å hensynta villaksen. Dessverre har vi ikke sett noen tegn til dette så langt.