Mikroplast fra vindkraft

SLITASJE: Bilde viser slitasje på fremkanten av et av våre turbinblad hvor toppsjiktet på bladet er slitt av.

SLITASJE: Bilde viser slitasje på fremkanten av et av våre turbinblad hvor toppsjiktet på bladet er slitt av. Foto:

Av
DEL

Lesarbrev

Utslipp av mikroplast har fått stor oppmerksomhet de siste årene, og det med god grunn. Bare i Norge slipper man ut ca. 10.000 tonn med mikroplast per år. Dette er en del av et stort globalt problem og en voksende miljøtrussel. De største utslippskildene til mikroplast i Norge er bildekk, gummigranulat fra kunstgressbaner, tekstiler, maling og vedlikehold av skip og bygninger, og listen fortsetter.

Vindkraft blir ofte dratt frem som en stor kilde til mikroplastutslipp av vindkraftmotstandere. Senest av Odd Ivar Yndestad i leserbrevet «Realitetsproblem i Espeset sin vindplan». Yndestad har rett i at bladene på vindturbiner kan slites, og at avslitt materiale havner i naturen som mikroplast, men heldigvis ikke i «tonnevis» som Yndestad hevder.

Fred. Olsen Renewables eier og drifter 11 vindparker i Skottland, Norge og Sverige. Totalt er det snakk om ca. 350 vindturbiner av forskjellig størrelse og av forskjellig årganger; de eldste turbinene er 24 år og de nyeste er 3 år. På mindre enn 10 prosent av disse turbinene har vi opplevd at malingen, eller «gelcoaten» som det heter på fritidsbåtspråket, har blitt slitt av fremkanten på bladet. Denne slitasjen kan man typisk se på de ytterste 10 til 20 meter av bladet. Bredden på det slitte området varierer mellom 5 og 10 cm og dybden fra 0,5 til 1,5 mm. Mens flere av de eldste turbinene våre ikke har synlig tegn til slitasje, er turbinene våre som har dette problemet rundt 10 år gamle, og sammen med turbinprodusentene har vi konkludert på årsakene til denne slitasjen, som primært inkluderer lokale forhold.

Basert på området av bladet som er slitt og tykkelsen på malingen som er slitt av, kan vi estimere at turbinene som har dette problemet har sluppet ut ca. 1 -2 kg mikroplast per blad i løpet av 10 år. Dette tilsvarer ca. samme mengde mikroplast som hver person i Norge, hvert år i gjennomsnitt, slipper ut gjennom å kjøre bil, bruke klær, bo i hus og så videre.

Denne slitasjen er selvfølgelig både et miljøproblem og et økonomisk problem for oss og deler av vindkraftindustrien som har de samme utfordringene. Turbinbladene skal holde ut hele turbinens levetid på typisk 20-25 år, og denne typen skader krever en reparasjon. De største vindturbinprodusentene har imidlertid vært under et enormt press de siste årene for å finne løsninger på dette problemet, da slitasjen har vært større på turbiner som står offshore. Dette har medført dyre reparasjoner og gitt turbinprodusentene høye garantikostnader, og tvunget frem tung teknologisk satsing på området. Resultatet av denne satsingen har ledet til at man har utviklet mer slitesterke malingssystemer, og ledende turbinprodusenter estimerer at bladslitasjen på moderne vindturbiner på land er i størrelsesorden 0-50 gram per blad per år. Dette skulle tilsvarer 0-4 kg over en periode på 25 år, per turbin.

Vi i Fred. Olsen Renewables har ikke erfart at man har denne typen bladslitasjeproblemer på nyere vindturbiner på land, og vi har heller ikke kjennskap til at andre har hatt det, så vi har tillit til turbinprodusentenes estimater på dette området.


Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags