Jeg hater meloner!

PRØVELSE: Jørund Løvland har få fordommar, skriv han, men ein ting klarar han berre ikkje.

PRØVELSE: Jørund Løvland har få fordommar, skriv han, men ein ting klarar han berre ikkje. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Jørund Løvland skildrar i denne teksten sitt vanskelege forhold til melonar.

DEL

MeiningarJeg regner meg selv som en ganske fordomsfri mann (noe sikkert mange vil ha innvendinger mot, men de kommer ikke til orde i denne sammenhengen), men det er noen ting jeg «hater».

Jeg tror bestemt at det jeg hater aller mest er meloner! (Jeg må ile til og korrigere at jeg ikke snakker om kvinnelige sådanne, slike kan nok fortsatt lokke frem følelser hos en eldre mann som det ikke passer seg og komme nærmere inn på i denne sammenhengen). Jeg snakker om den vederstyggelige frukten som har sitt opprinnelsessted i Afrika, og hadde jeg hatt den jævelen her, som en gang i historien brakte dette svineriet over Middelhavet, så skulle vedkommende fått en fryktelig slutt på sitt mistrøstige liv.

På Kreta dyrker de meloner, det vil si, Kreta flommer over av meloner, og nå er innhøstingen på sitt mest intensive. Daglig kan du se pickuper av ulikt fabrikat og tilstand langs veiene på vei til Kretas turistområder fulllastet med svineriet. Disse bilene er en studie for seg selv, de er så fullastede at du kan høre skjærende lyder av metall mot metall når lasteplanet skraper mot bakakslingene, mens styrehjul og foraksling innimellom har så mye bakkekontakt at det ikke bærer lukt åt skogen med hele ekvipasjen.

Jeg har undret meg over hva kreterene skal med alle disse melonene? De finnes i slike mengder at dersom du skulle komme i skade for og be om meloner for en euro, eller småcent du måtte ha i shortsen, bør du stille med trillebår eller innleid varebil.

Etter flere års erfaring har jeg forstått sammenhengen, melonene er lokalbefolkningens hevn over alle rosa brautende nordboere som inntar deres strender og tavernaer! Når du går på en kretisk restaurant eller taverna og spiser ett eller annet skamstekt, det vil si svidd og nedsotet fisk eller kjøttstykke, kan du like gjerne først som sist forberede deg på kreterenes hevn.

Når du har klart å trykke den siste kullbiten ned gjennom halsen, ber du som det høflige mennesket du er om regningen og tenker at nå er dine prøvelser over. Feil, det er nå prøvelsene begynner. Nå er det tid for raki (det vil si kretisk hjemmebrent av vekslende prosentsats) og melon! Masse melon...

Inn kommer oppskåret vannmelon som sikkert kan regnes i kilo snarere enn biter per tomannsbord! Det er slike mengder med melon som nordiske euro-turister forsøker og trykke i seg i høflighetens navn, at magene vrenger seg og man febrilsk forsøker og undertrykke brekningsrefleksen. I bakgrunnen står lokale kelnere og gliser mens de studerer scenariet dampende på sine illeluktende greske sigaretter.

Ingen er uten fordommer. Noen hater muslimer, hvitløk, eller homofile. Jeg vil med hånden på hjertet sverge på at jeg ikke har noen slike tilbøyeligheter, men jeg HATER meloner!

På tross av dette, dersom noen skulle være i tvil, jeg ELSKER Kreta!

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags