Kunstnere må ta tak!

Av
DEL

MeiningarKunst er viktig for samfunnet. Kunst gir opplevelser og grunnlag for personlig utvikling, utfordrende og vakre arbeids og bomiljøer, geografisk tilhørighet og ikke minst heftige debatter. Se til Abelmonumentet til Vigeland, Olav Kyrrestatuen i Bergen og Olavstatuen til Knut Steen, Håkon 7 statuen til Nils Aas, disse pluss en drøss andre monumenter og malerier ( f.eks Munch og Melgaard) har gitt grunnlag for opptil 30 års polarisert samfunnsdebatt. Konklusjon: visuell kunst, særlig i offentlige uterom engasjerer voldsomt.

Da er det viktig at vilkårene for de som er dedikert for å lage kunst er preget av mangfold i sin tilnærming til marked og nettverksbygging. Ikke bare tenke offentlige stipender. 70 prosent av all offentlig kunst i Norge kan vi takke private aktører for. Det gjelder alle vår ikoniske bilder på Nasjonalmuseet for kunst og offentlige utsmykkinger. Private samlere og investorer har stått bak donasjoner som i dag utgjør vår nasjonale kunstskatt.

På 70 tallet vokste det fram mange kunstnerspirer som ikke lykkes i å nå markedet med sin kunst og løsningen ble å tenke organisering med sugerør til offentlige penger. Oljenorge som vokste med gigantfart på 70-tallet rant over med penger. AKPml bevegelsen ivret for etablering av stipend og garantiinntekt for kunstnere som ikke lykkes på egenhånd. Politisk og uforståelig videokunst var da agendaen.

I dag har offentlige støtteordninger for kunstnere som ikke klarer å brøfø seg selv utviklet seg til et organisatorisk lappeteppe av nettverk for uttallige begreper for offentlig pengestøtte. De aller færreste klarer å leve av kunsten sin. Som oftest er det en årsak til det. Alle som vil kan ikke bli kunstnere. Stipender mm. holder da liv i mange kunstneres drømmer og ambisjoner om egen skapertrang. Noen stor kunst blir det sjelden, men samfunnet kan se det som sysselsetting av en gruppe mennesker på linje med tiltakspakker fra NAV.

Tanken om at man på linje med andre yrkesutøvere selv må ta tak i ulike nettverk for å lykkes som kunstner virker fraværende. Da er det bedre å fylle ut skjemaer for penger fra systemet. Koro, stipendkomiteer og Kulturådet forvalter milliarder som skal deles ut. Spørsmålet er til hva? Selv Koro går nå igjennom sitt eget mandat. Årsaken er at foket de skal glede stiller seg måpende til mye av det Koro driver med av offentlig utsmykking. Viser en kunstnertalent og produksjonsvilje skal selvsagt samfunnet støtte opp, men disse kan telles på to hender.

Se til Nico Widerberg og Vebjørn Sand. Begge eksempler som favner vidt i markedet og lykkes med det. Uten ett øre fra kunstnerorganisasjonene. Kunstnere må være mer frampå om de ønsker å realisere sine visjoner. Da må de tenke marked i bred forstand. Lykke til.

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags