Katastrofen er her – krever katastrofetenkning 

BEREBJELKE: Artikkelforfattaren meiner det vil vere ei katastrofe å slakte mjølkekyr.

BEREBJELKE: Artikkelforfattaren meiner det vil vere ei katastrofe å slakte mjølkekyr. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Meiningar5,3 millioner nordmenn spiser mat produsert i Norge og 38 % av maten vi spiser er norsk produsert, men landet har ingen kriseberedskap på sentrale vitale områder! Hvem vil det slik? Antakelig ikke Ola og Kari, for de følger ikke med på slikt?

Melkeproduksjonen er en bærebjelke i landbruket i grovfôrlandet Norge. Nå innkaller Nortura slaktere på ferie for å øke slaktekapasiteten på grunn av tørken. En vet om folk som bare ser det positivt at landbruket ytterligere blir alvorlig presset. De har jobbet for dette i årevis, og nå hjelper tørken til. Dette går jeg ikke mer inn på denne gangen, men bare vær klar over at det sitter ideologer som ser på en slik tørke nå som en «velsignelse» for den veien disse vil ta Norge.

Norge må umiddelbart åpne for å gi solide nasjonale økonomiske garantier for dem som avhender også mulig matkornareal til fôr (om behovet er der!) til de som står i akutt fare for å måtte sende dyr på slakteriet og også da sikre mere vinterforsyning av fôr. Penger har vi per nå nok av, og statsminister/landbruksminister må offentlig garantere for dette nå, samtidig som de signaliserer at nasjonen står bak produksjonen. Det vil senke belastningen på bondefamiliene betraktelig og antakelig redusere også de mulige menneskelige katastrofer!

Katastrofen nå tok kun 90 døgn for å bygge seg opp - en invasjon, eller 1-2 store internasjonale konflikter på toppen av dette, så hadde vi ikke klart det. Da ville vi sultet.

Lars Arne Høgetveit, sivilagronom

Det er også et regnestykke på gårdsnivå om en kan skaffe grovfôr til ok pris per fôrenhet og i tillegg med vurderinger rundt egen gjeldsgrad og likviditet, om en har mulighet til å prøve en økning i kraftfôrprosenten opp i mot 70 % kraftôr og 30 % grovfôr – mot normalen ca motsatt % ved f.eks. produksjon av melk.

Mat- og fôrkorn har vi enda mulighet for å kjøpe internasjonalt, men nedslakting av dyrebesetninger tar det år å bygge opp igjen. Samtidig som det blir et stort økonomisk tap på grunn av akutt overproduksjon av kjøtt og for flere antakelig konkurser.

At vi får mangel på fersk melk og smør ganske snart er et mindre akutt problem, men det vil merkes i butikkene i flere varegrupper. At noen velger å slakte nå kan bero på tilgangen på fôr, men også for noen hvilke utsikter en ser også med tanke på mulig utvikling av prisen for kjøttet. Katastrofen er også kommet noe ulikt i utvikling i ulike landsdeler.

Import av fôr kan innebære alvorlig risiko blant annet med tanke på import av Afrikansk svinepest, sier fagfolk. Farlige ugras er ett annet moment, så importen her bør ned på et minimum, og fra så trygge land som mulig.

Norge må akutt bestille og inntransportere nok mat- og fôrkorn ut i fra prognoser inkludert en ekstrabestilling på 12 måneder beredskapsforbruk. Sikring av såkorn til matproduksjon og grasfrø til grasproduksjon må bestilles for sesongen 2019 og noe må det antagelig sees på om kan skaffes utenlands fra til såing allerede nå i høst, for Norge har ikke beredskap av såkorn og grasfrø heller. Vi er en nasjon som lever fra hånd til munn. Advarsler har det ikke manglet på.

Sterke støtteordninger til hele nasjonens beste bør på plass slik at mer areal kan dekkes av vanning og grøfting og også gjerding i utmark. Dette er viktige tiltak for å sikre matproduksjonen.

Katastrofen nå tok kun 90 døgn for å bygge seg opp - en invasjon, eller 1-2 store internasjonale konflikter på toppen av dette, så hadde vi ikke klart det. Da ville vi sultet.

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags