Vi bryr oss om naturen

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Lesarbrev 

«Vi bryr oss om naturen» var overskrifta i ett innlegg i Firda 16.11. Innlegget er signert av fire lakseoppdrettere, deriblant en fra Sogn og Fjordane. At dette er gyldig for enkelte oppdrettere kan så være, og at det kommer på trykk dagen etter NRK-oppslaget om alvorlig luseskadd oppdrettsfisk i anlegga til Lærøy Midt, der blant annet fiskeriminister Per Sandberg uttrykker dyp bekymring for totalt uakseptable forhold, kan være en tilfeldighet, men.....

«Det har ikke vært vekst de siste fire år. Jeg har innført vederlagsfri etablering av lokalanlegg på land og innført prinsipp om at forurenser betaler ved rømming», sier Sandberg. Regelverket har altså nok en gang blitt gjennomgått, rømmingssituasjonen er under kontroll, rømminger kan ikke aksepteres, forurenser skal betale. Dette har vi hørt før, men det stemmer over hodet ikke overens med den virkeligheten vi i Høyanger Jakt og Fiskelag opplever.

Etter avtale med rettighetshaverne leier og forvalter HJFL laksefisket i Daleelva i Høyanger. Derved er vi ikke bare forplikta til, men også naturligvis levende opptatt av å opprettholde en bærekraftig, frisk og høstbar laksestamme i vassdraget slik at våre medlemmer, og andre interesserte, også i fremtiden skal ha tilgang til de rekreasjonsmuligheter og naturopplevelser ei lakseelv, riktig nok sterkt prega av kraftutbygging, i lokalmiljøet gir. At vi her snakker om en viktig trivselsfaktor i lokalmiljøet og ikke en eksklusiv fritidssyssel for noen få understrekes vel av det faktum at vi med et innbyggertall på ca 2200 sjeler, årlig registrer mer enn 100 fiskere med sesongkort i Daleelva. Som en del av forvaltninga har vi i HJFL tilgang på en relativt stor mengde data fra sportsfiske, kontrollfiske, stamfiske og en rekke forskningsrapporter omkring situasjonen i vassdraget. Dette er data samlet inn gjennom lang tid og viser et helt annet bilde en det for eksempel Sjømat Norge, oppdrettsnæringas lobbyorganisasjon og fiskeriministeren forsøker å gi inntrykk av.

La oss først ta tak i utsagnet om ingen vekst i oppdrettsnæringa de siste fire år. Kanskje korrekt i nasjonal sammenheng, men lokalt i Høyanger kommune og nærliggende fjordområder er det siden 2013 startet opp lakseoppdrett ved to nye lokaliteter i Vadheimsfjorden. Osland Havbruk har tatt i bruk en ny lokalitet på grensa til Balestrand, for øvrig godt innenfor opprinnelig grense for nasjonal laksefjord, og er i ferd med å starte opp i Torvundsvika. Hvor stor økning av biomasse i fjorden dette representerer vet eg ikke, men det stemmer dårlig med min oppfatning av nullvekst. Belastningen på, og båndleggingen av arealer som tidligere var tilgjengelige for allmennheten for blant annet fritidsfiske og annen bruk av vårt felles fjordlandskap er i alle fall udiskutabel.

Så neste påstand, rømminger er uakseptable, men situasjonen er under kontroll. Våre tall viser noe helt annet. Etter å ha lagt på et noenlunde akseptabelt nivå rundt 5% gjennom store deler av 2000 tallet, har mengden av rømt oppdrettsfisk i vassdraget vist en svært betenkelig, nærmest eksplosiv utvikling de siste tre åra.

I 2014 så det fremdeles bra ut med rundt 5% helt til vi i de siste dagene av fiskesesongen opplevde  ett tungt innsig av oppdrettsfisk. Dette resulterte i at myndighetene ga oss tillatelse til utfisking av oppdrettsfisk. Denne situasjonen har vedvart i 2015 og 2016, og vi har nå fått innført fast kontrollfiskeordning på høsten der vi gjennom dugnadsinnsats tar ut så mye som mulig av oppdrettsfisken i elva.

De harde fakta fra fangststatistikk viser at andelen rømt oppdrettsfisk som kan gjenkjennes på ytre tegn i vårt vassdrag de siste åra har vert som følger: 2014: 23,0%. 2015: 15,3%. 2016: 15,0%. I tillegg til dette blei det ved gytefisktellinga nå i november observert og tatt ut ytterligere 10 stk gytemodne oppdrettslakser, de fleste 5kg +. Sjøl om tala er ille nok om vi ser på kun ytre kjennetegn på er dette dessverre bare toppen av isfjellet.

Som kompensasjon for redusert naturlig reproduksjon som følge av kraftutbygginga i vassdraget  har det i en årrekke vert drevet klakkeri i Daleelva. Finansiert av utbygger, og drifta av HJFL, faktisk et eksempel på en «forurenser» som betaler for ulempene påført naturen. 

Stamfisken som blir samla inn til klekkeriet har i alle år måtte gjennomgå en omfattende testing mot sykdom og det har vært tatt skjellprøver for å luke ut oppdettsfisk før stryking og innlegging av rogn. En og annen fisk har opp gjennom åra blitt avvist ut fra skjellprøver, men det er først etter at det i 2015 også ble innført krav til gen-testing av stamfisk før innlegging av rogn at det virkelig har begynt å blinke rødt i alle varsellamper. 2015: av 18 individ innsamla og kontrollert, 6 stk avvist pga. for høg andel oppdrettsgener. 2016: av 20 individ innsamla og kontrollert, 7 stk avvist pga. for høg andel oppdrettsgener.

Vi ser altså at 35% av det svært erfarne laksefiskere vurderer til å være villaks faktisk er rømt oppdrettsfisk, eller fisk med mer enn 45% oppdrettsgener.

Ut fra en antagelse om at stamfisken er noenlunde representativ for tilbakevandrende fisk i Daleelva, og når vi legger til fisk med klare ytre kjennetegn, nærmer vi oss en situasjon der 50% av tilbakevandrende laks i Daleelva de siste tre åra faktisk er definert som oppdrettsfisk! I mi bok er ikke dette en situasjon under kontroll, det er for å bruke fiskeriministerens ord fullstendig uakseptabelt.

Politikere og ansvarlige myndigheter må gjøre seg ferdig med snakk, begynne å handle og virkelig ansvarliggjøre forurensere før det er for seint. Det ville vært hyggelig om HJFL og andre som på frivillig basis gjør vårt best til å rydde opp faktisk hadde fått betalt for jobben vi gjør, men det det virkelig handler om er at dersom oppdrettsnæringa faktisk bryr seg om naturen slik de hevder, og er interessert i at de vestnorske laksebestandene skal overleve, sjøl må ta ansvar for en kursendring.

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags