Hele Sognefjordsområdet av global naturverdi

SPAR SOGNESJØEN: Vi kan ikke ønske velkommen til verdensarvområdene gjennom en portal som bærer preg av ødelagt natur med store veibygginger i fjellområdene, mange hundre meter høye møller som bryter horisontene med støy og blinkende lys, skriv artikkelforfattaren.

SPAR SOGNESJØEN: Vi kan ikke ønske velkommen til verdensarvområdene gjennom en portal som bærer preg av ødelagt natur med store veibygginger i fjellområdene, mange hundre meter høye møller som bryter horisontene med støy og blinkende lys, skriv artikkelforfattaren. Foto:

Av
DEL

LesarbrevNorge, som resten av verden, må som følge av klimakrisen søke etter nye energikilder. Nasjonal ramme for landbasert vindkraft i Norge ble lansert av NVE 1. april.

I denne planen kan vi lese om Sognefjordområdet: «Sognefjorden er av nasjonal verdi som verdens lengste isfrie fjordsystem. Fjorden er profilert som en av de mest berømte fjordene i Norge, med spektakulær natur, trange fjordarmer og populære fotturområder». Vi vet også at området har global verdi. Hopetalls turister fra inn- og utland blir bergtatt av den majestetiske naturen her.

Like fullt er denne nasjonal- og globalverdien, i områdene nord og sør for Sognefjordens innløp, regnet som egnet for vindmølleutbygging. En industriutbygging i disse fjellområdene må ansees som en nasjonal-global, skandale. Den nasjonale skandalen er ytterligere styrket ved at Gulen kommune tydelig har gått imot vindkraftutbygging gjennom mange år, men ikke blitt hørt. Dette til tross for at det i slike utbyggingssaker har vært sagt at lokaldemokratiets stemme skal vektlegges tungt.

Det er på tide å sette fokus på Sognefjordområdet som en helhet, fra ytterst i havet og inn til verdensarvområdene i bunnen av fjorden. Norge som nasjon må kjenne stoltheten over et slikt område og ta ansvar for å bevare det for kommende generasjoner. Sognesjøen, selve portalen til dette naturområdet, er et spektakulært vidt sjøområde omkranset av urørt natur, med fjellmassivet Lihesten som særlig landemerke. Vi kan ikke ønske velkommen til verdensarvområdene gjennom en portal som bærer preg av ødelagt natur med store veibygginger i fjellområdene, mange hundre meter høye møller som bryter horisontene med støy og blinkende lys!

Selvsagt må klimakrisen møtes! Men på andre måter enn å ødelegge norsk særegen natur. I følge Vidar Lindefjell, (rådgiver i La Naturen Leve) finnes det ikke et eneste fagmiljø som kan kvantifisere klimaeffekten av landbasert vindmølleutbygging i Norge. Mye taler for at vi har store både miljø- og økonomiske gevinster å hente om vi tar oss litt tid til å finne de aller beste rene energikildene. Mye energi kan vinnes ved energiøkonomisering. Den grønneste energien er kanskje den energien vi klarer å spare. Det handler det også om det vanskeligste for deg og meg, nemlig vårt forbruk. Det arbeides globalt i stort tempo for å finne de beste teknologiske grønne løsninger. Solcelleenergien har rivende utvikling. Havvind er en annen mulighet som Norge med all sin offshorekompetanse bør utrede videre. Havvindanlegg kan rigges ned uten store spor for ettertiden. Et landbasert vindanlegg trenger trolig en istid for å reparere sårene i fjellet. Stadig flere med spesifikk kompetanse sier at vi av hensyn til kraftforsyning, kostnader og natur bør vente med utbygging av landbasert vindkraft til havvindkraft blir lønnsom. (Blant annet Einar Hope i BT 20.mars, Gunnar Eskeland og Kristin Linderud i DN 2.mars)

Det er uansett viktig i alle regnestykkene at verdien av urørt natur må telle med. Sigmund Hågvar, professor emeritus i natur- og miljøvern, NMBU, snakker om skjebnetid for norsk natur. I en kronikk i Klassekampen 10. april viser han til resultatene fra en landsomfattende undersøkelse over «truete naturopplevelser», i regi av WWF og Norsk Friluftsliv. Den viste at vandring i intakt natur er den naturopplevelsen nordmenn setter størst pris på. Slik natur er allerede en begrenset ressurs. Irreversible industrianlegg med 200 m høye vindmøller vil forstyrre gjenværende landskap i mange mils radius fra der møllene blir plassert.

Det er å håpe at NVE står ved sin lovnad om at det også innen de anbefalte områdene skal arbeides grundig for å finne og ekskludere ytterligere konfliktfylt areal. Norge må ta ansvar og sette stolthetens lys på det helhetlige området som Sognesjøen, Sognefjorden og verdensarvområdene innenfor utgjør. Mennesker må få søke seg her til og la seg begeistre, både nå og i tider som kommer. Å ødelegge dette landskapet med monstermøller ved selve inngangsportalen, er særdeles umusikalsk og må ikke skje.

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags