Vindturbiner midt i hovedkorridoren for trekkfugl

TREKKRUTE:Kartmaterialet som ligger ved Fylkesmannens klage er utarbeidet av NINA og viser at korridoren går gjennom Lutelandet vindkraftverk og Guleslettene vindkraftverk, skriv artikkelforfattaren. Bildet er frå Guleslettene

TREKKRUTE:Kartmaterialet som ligger ved Fylkesmannens klage er utarbeidet av NINA og viser at korridoren går gjennom Lutelandet vindkraftverk og Guleslettene vindkraftverk, skriv artikkelforfattaren. Bildet er frå Guleslettene Foto:

Av
DEL

Lesarbrev
Nær 100 vindturbiner er plassert midt i hovedkorridoren for trekkfugl på kysten av Sogn og Fjordane.

Ifølge ny kartlegging av trekkrutene for trekkende fugl i Sogn og Fjordane, går hovedkorridoren over land ytterst på kysten. Dette er godt dokumentert i klagen Fylkesmannen i Vestland har sendt NVE i forbindelse med godkjenning av konsesjonssøknaden for Lutelandet vindkraftverk.

Fylkesmannen bygger sine data blant annet på observasjoner gjort med fugleradar på Guleslettene i 2018 og 2019, på Bremangerlandet i 2011 og 2018. Alle disse undersøkelsene bekrefter at hoved korridoren går over land, og ikke over åpent hav som alle utbyggere og NVE legger til grunn i konsekvensanalyser og konsesjonsbehandlinger.

Kartmaterialet som ligger ved Fylkesmannens klage er utarbeidet av NINA og viser at korridoren går gjennom Lutelandet vindkraftverk og Guleslettene vindkraftverk. Etter Guleslettene deler korridoren seg i to, en liten arm som går litt mot øst og en hoved arm går rett nord. Hoved armen går gjennom Bremangerlandet vindkraftverk og den østlige armen sneier innom Hennøystranda vindkraftverk. Disse to armene samler seg ved Stadt for så å passere gjennom Okla vindkraftverk på stadtlandet. Radartellingene på Guleslettene registrerte i løpet av 6 uker høsten 2018, 18 000 enkelt individ og 8000 flokker. I løpet av 12 uker våren 2019 ble det registret en million enkeltindivid og om lag 230 000 flokker. Registreringene fra radaren som var plassert midt i konsesjonsområdet til planlagte Bremangerlandet vindkraftverk viste våren 2018, 338 588 fuglebevegelser, radaren her skiller ikke mellom enkelt individ og flokker. Grunnet tekniske problemer ble undersøkelsen på høsten mislykket. Fylkesmannen anslår her at det i løpet av vår og høst passerer et par millioner fugl igjennom det planlagte vindkraftverket. Dette står i sterk kontrast til konsekvensutredningene for de 5 vindkraftverkene.

For Lutelandet med sine 10 turbiner skriver NVE «Basert på konsekvensutredningen, innkomne høringsuttalelser, andre opplysninger og eksisterende kunnskap om fugl og vindkraftverk, mener NVE at tiltaket alene ikke vil ha vesentlig betydning for truede og sårbare fuglearter, jf. naturmangfoldloven § 5.»

For Guleslettene med sine 47 turbiner er utbyggers konklusjon, «Samlet forventes utbygging av vindkraftverket å påvirke fugl i influensområdet i middels omfang. Når området er av middels verdi vil utbygging gi middels negativ konsekvens for fugl.»

For Bremangerlandet med sine 18 turbiner er konsesjon gitt uten at problemstillingen rundt fugl er grundig vurdert. For Hennøystranda med sine 13 turbiner, er konklusjon «Liten eller ingen innvirkning på fugl.»

For Okla med sine 6 turbiner skriver utbygger: «Det foregår et omfattende fugletrekk forbi Stadlandet hver vår og høst. Mesteparten av fugletrekket over Stad, og da spesielt sjøfugl, trekker langs eller nær sjøen på vestsiden av Stadlandet og således noen kilometer unna det omsøkte planområdet. Den øvrige fuglefaunaen i planområdet framstår som artsfattig og alminnelig,»

Den utførte registrering av fugl viser at trekkende fugl flyr i en høyde mellom 0 og 300m når de passerer over fjellplatåene. Diameteren på turbinbladene på disse 5 anleggene er fra 117m til 150m så halvparten av fluktruten til fuglen som passerer igjennom vindkraftverkene er blokkert av rotorblader som utvilsomt vil skade og ta livet av store mengder fugl.

Som avbøtende tiltak nevnes nedstenging av vindkraftverkene i trekksesongene. På mitt spørsmål til Norsk Ornitologisk Forening om varighet av trekksesong fikk jeg følgende svar:

«Trekket om våren starter allerede tidlig i mars og strekker seg til slutten av mai/begynnelsen av juni avhengig av hvilken art det gjelder. Høsttrekket starter så for de aller tidligste rundt 1/7 og varer helt fram til seint i oktober. Så dette er en lang periode både vår og høst. Trekket går ofte i bølger, og er avhengig av vær og vind på stedet og forhold på hekkeplassene. Hvis det er mye bær i fjellet kan for eksempel trostetrekket drøye fordi de har så gode forhold der de er. Tidlig snø vil presse fuglene til å forlate tidligere.»

Dette vil si at alle 5 vindkraftverkene må være nedstengt 3 måneder om våren og 4 måneder om høsten. Det vil selvfølgelig ikke være særlig lønnsomt for utbygger, så her blir det nok drift alle årets 12 måneder, med det resultat at tusenvis av fugl blir skadet og drept. Dette vil også ha katastrofale følger for våre store rovfugler, både Ørn, Hubro, Falk og Hauk er åtseletere og vil bli tiltrukket av død fugl rundt vindturbinene med det resultat at disse også vil bli skadet eller drept i møte med turbinblader.

Dette vi gjelde et langt større antall en de lokale rovfuglene som er omtalt i konsekvensutredningene, Ørn har for eksempel en jaktradius fra reirplass på opptil 20 km. Så en ørn som hekker på Bremangerlandet kan likegodt bli drept på Guleslettene eller Hennøystranda.

Når vi ser på erfaringene fra vindkraftanlegget på Smøla som er det eneste anlegget der det er drevet systematisk registrering av kollisjon mellom vindturbin og fugl er det i tidsrommet fra 2006 til 2018 registrert 90 drepte havørner, to kongeørner, både jakt- og vandrefalk, dverg falk, flere tårnfalker, enkeltbekkasiner er også godt representert sammen med rundt 200 liryper. Dessverre er det nok mørketall også her.

Det er helt klart at naturmangfoldlova ikke blir fulgt verken av utbygger eller NVE ved konsesjonsbehandlingen til disse vindkraftverkene. Norge har også forpliktet seg internasjonalt gjennom Bonn-konvensjonen til å verne trekkfugl og deres levesteder, noe som ikke blir gjort verken ved disse 5 vindkraftverkene eller andre vindkraftverk på kysten.

Som eksempel kan nevnes Andmyran på Andøya et av landets største sammenhengende våtmarksområder. Her har utbygger fått konsesjon for bygging av et vindkraftverk på 11 kvadratkilometer med 40-80 vindturbiner, midt i Nordlands og kanskje Norges viktigste hekkeområde for trekkfugl. Det er helt klart at NVE i sine konsesjons behandlinger setter til side alle miljøhensyn og presser på for å få bygd flest mulig vindkraftverk uansett konsekvens.

Informasjonen om de forskjellige vindkraftverkene som er omtalt her er funnet på NVE sine nett sider.


Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags