Look to Førde

Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeiningarI møte med digitalisering og automatisering skal vi gi våre unge mer kunnskap om teknologi. Det handler om å lære, men også å gjøre. I Førde er de på sporet!

På det gamle verftet i Førde har de fått til noe unikt: en teknologiklubb for barn som tenner gnist og interesse for teknologi og praktiske fag. På Reodor-klubben bruker de hender og hode for å finne opp nytt. Skole, næringsliv og gründere er invitert inn i et samarbeid som på kort tid har ført til at barn og unge har deltatt på kurs innen koding, sveising, lodding og 3D-tegning. I sin egen fritid. Ildsjelene bak initiativet regnet med at 20-30 ville fatte interesse. De tok feil. Over 200 gutter og jenter meldte seg!

Barn og unge i Førde har fått tilgang på en lekeplass der de hver eneste torsdag boltrer seg med realfag i praksis. Med en moderne lab og et stort engasjement har de voksne bak Reodor-klubben fått til noe som de fleste skolepolitikere har snakket om lenge; begeistring for yrkesfag og realfag. De har funnet en viktig oppskrift for læring i møte med de raske skiftene i økonomi og arbeidsliv.

Nylig møtte jeg på mitt kontor i Stortinget en av toppsjefene i et av de største Silicon Valley-baserte selskapene i dataøkonomien. Det var en nyttig påminnelse om endringene i arbeidslivet som vi nå står overfor. Overgangen fra tradisjonell IKT til selvlærende maskiner og roboter skyter fart. Maskiner kan nå lage mønstre fra data og informasjon på måter som menneskehjernen tidligere var alene om å klare. Flere og flere arbeidsoppgaver kan erstattes av roboter. Flere og flere arbeidsoppgaver blir automatisert. Produksjonen av varer og tjenester vil øke, men de nye jobbene ser helt annerledes ut enn de gamle.

Forrige utgave av The Economist handlet om mye av det samme. Også de peker på «data» som verdens mest verdifulle ressurs. Google, Amazon, Apple, Facebook og Microsoft er verdens fem mest verdifulle børsnoterte selskaper. Med kontroll og tilgang til enorme mengder data sitter de med nøkkelen for å vokse videre i dataøkonomien. Veksten vil skje gjennom bruk av kunstig intelligens, mer robotisering og automatisering.

Hvilke ferdigheter kreves i en slik framtid? Hvordan kan vi sette barna våre i stand til å mestre «data» som verdifull ressurs – også i norsk næringsliv? Hvordan skaper vi de nye jobbene i kjølvannet av at de gamle forsvinner?

Toppsjefen i Silicon Valley-selskapet var opptatt av at framtidens jobber vil kreve stor kunnskap om matematikk og statistikk. Men også mer. Kunnskapen må kombineres med det aller viktigste: en kultur for å skape og en kultur for å samarbeide.

Realfag er viktig og blir viktig. Men det behøves mer. En som oppsummerer godt hva fremtidens arbeidsliv vil kreve, er Tony Wagner, spesialist på utdanning og innovasjon ved Harvard Graduate School of Education: «Hva du vet, betyr mye mindre enn hva du kan bruke kunnskapen til. Evnen til å være innovativ, evnen til kreativ problemløsning og til å se etter nye muligheter, samt ferdigheter som kritisk tenkning, kommunikasjon og samarbeid, er mye viktigere enn akademisk kunnskap.»

På Reodor-klubben i Førde utvikles sosiale og personlige ferdigheter, som evnen til å tenke selv, til å være nyskapende, tenke kritisk, forholde seg til andre og ta ansvar og gå løs på ukjente oppgaver. De har truffet blink på hva både Tony Wagner og Silicon Valley-sjefen peker på som viktigst. I Reodor-klubbens verksted så jeg frivillige foreldre og besteforeldre som sammen med barna plukket fra hverandre gamle maskiner og utstyr. Dette kombinerte de til nye produkter og oppfinnelser. Liming, sveising og dreiing. Men også koding, programmering, 3D-printing og ny elektronikk. Selv fikk jeg delta i et billøp med små el-biler produsert av gamle brusflasker, korker og en liten viftemotor som frakoblet en gammel støvsuger.

Det viktigste jeg så denne ettermiddagen i Førde var gleden som oppstår når barn og unge får være kreative og prøve ut nye ting i samarbeid med hverandre. Jeg er sikker på at jeg på Reodor-klubben møtte noen av framtidens beste fagarbeidere og teknologer. Initiativtaker Frode Steen kunne fortelle at teknologibedriftene ved det gamle skipsverftet i Førde lenge hadde hatt et ønske om å gi barn og unge et teknologitilbud på fritiden. Etter at et nytt verksted sto klart i januar fikk de realisert denne drømmen.

Politikken må legge til rette for at flere lokalsamfunn kan følge i Reodor-klubbens fotspor. Arbeiderpartiet vil legge større vekt på praktiske ferdigheter og praksisnær opplæring fra de første skoleårene. Vi vil innføre «Den praktiske skolesekken» for å la elever oppleve, utforske og lære fag og ferdigheter som skaper bedre sammenheng mellom teori og praksis. Det må etableres flere vitensentre, Newton-rom, og prototypeverksteder, og Arbeiderpartiet vil jobbe for at alle kommuner får tilgang på digitale aktivitetsrom.

Koding bør inn i barneskolen og alle elever må få solid digital kompetanse tidlig. Det er avgjørende for å ikke skape digitale klasseskiller der de som ikke har datakyndige foreldre stiller bakerst i køen til arbeidslivet. Elevene må lærer hvordan en datamaskin virker, ikke bare hvordan de skal bruke den.

I skolepolitikken er det mye å ta tak i. Noe svikter når 1 av 4 elever ikke fullfører videregående skole. Dette må gjøres noe med lenge før elevene begynner i den videregående skolen. Derfor vil Arbeiderpartiet gjennomføre en storstilt satsing på tidlig innsats, der vi topper laget rundt de yngste elevene. Alle må lære seg de grunnleggende lese-, skrive- og regneferdighetene tidlig i skoleløpet. Da må vi ha flere lærere med bedre tid og tillit til å gjøre jobben sin.

En av løsningene er en mer praktisk skole. Å lære praktiske ferdigheter styrker også læringen i andre fag, som for eksempel matematikk. Det er jeg enda mer sikker på etter å ha besøkt Reodor-klubben i Førde.

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags