Espeset på villedende veier

RESPEKTLAUST: Erik Espeseth selger nok naturen respektløst uten eneste tanke på biologiske mangfold, naturinngrep og andre konsekvenser. 
Naturødeleggelser i vindkraftsammenheng forsøpler naturen, men Espeseth ser det nok ikke, skriv artikkelforfattaren. 
Bildet er frå vindmølleparken på Smøla.

RESPEKTLAUST: Erik Espeseth selger nok naturen respektløst uten eneste tanke på biologiske mangfold, naturinngrep og andre konsekvenser. Naturødeleggelser i vindkraftsammenheng forsøpler naturen, men Espeseth ser det nok ikke, skriv artikkelforfattaren. Bildet er frå vindmølleparken på Smøla. Foto:

Av
DEL

LesarbrevErik Espeset henger fast i det økonomiske aspektet, og naturmangfold i denne sammenheng er fraværende interesse.
Det økonomiske motivet regjerer stort i den leiren og prinsippet er nok av den karakter at selges det som selges kan. Kost-nytte prinsippet er nok tilsidesatt for begrepet «penger i kassen»

Han selger nok naturen respektløst uten eneste tanke på biologiske mangfold, naturinngrep og andre konsekvenser.
Naturødeleggelser i vindkraft sammenheng forsøpler naturen, men Espeset ser det nok ikke. I alle fall er det min oppfatning at han ikke ønsker befatning med reelle konsekvenser, da det nok strider mot det økonomiske motivet.

Inngrep med 8-12 meter brede «motorveier» til fjells ser han ikke som problematisk. Han ser for seg fremtidige sykkelveier og god tilkomst til fjellet således at inngrepene blir overstyrt av sykkelfantasien. I tidligere dialog ytret han ønske om nærmere konsekvensdebatt, men det er lite konstruktivt å formidle noe der mottakelsen er fraværende.

Når vindkraftforkjempere forklarer at naturen skal tilbakeføres etter 25 år o.l. er det med forsøk på å overbevise om at alt engang blir som før, inngrepene blir tatt bort osv. Han unnlater i denne sammenheng energiloven som begrenser denne naturskaden ved at den kun skal tilbakeføres så langt det lar seg gjøre. Det lar seg selvsagt ikke gjøre å reversere omfattende naturskader, og det innser nok de fleste.

Det må følgelig påregnes et naturtap i regnskapet, dette er imidlertid noe vindkraftforkjempere bevisst unngår.

Dersom regnskapet skulle bli omfattet kostnader med reversering, faller jo vindkraft ulønnsomt og det gagner nok ikke Espeset sin plan. Antakelig bedre å overlate fremtidige kostnader og ulemper til andre frem i tid.

Det økonomiske motivet regjerer tydeligvis hos Espeset og det må han få lov til å ha sin egen mening om.

Store naturinngrep omfatter imidlertid et felles ansvar som strekker seg langt ut over en enkelt grunneiers retter. Espeseth glemmer helt bort omfanget av konsekvenser med vindkraftindustri til fjells som setter store hindringer for naturfellesskapet og mange andre interesser. Han ser inngrepene antakeligvis ikke som naturtap, men som naturgevinst!

Når klimakrisen nevnes av vindkraftforkjempere er det for å overbevise i sin selvopptatte sak. Dessverre blir klima trukket inn i vindkraftsaker, og som Espeset skriver, tror han at vindkraftindustri redder hva han liker å kalle klimakrisen.

Ingen kan med sikkerhet eller annen dokumentasjon fastslå at klimaendringer er menneskeskapt. Sannsynligheten for at klimaendringer skjer naturlige er stort om ikke 100 prosent sikkert. Det er sprikende uenighet om de faktiske klimaendringer og det er umulig å forutse fremtidens klima.

Forurensning derimot er i stor grad menneskeskapte og kan gjøres mye med. Vindkraft til fjells er stort forurensende og således ikke miljøvennlig.

Det som imidlertid kan fastslås, er at klimakrisebegrepet er menneskeskapt. Vindkraftforkjemperne kan ta sin del av skylden for dette begrepet. Klimakrisebegrepet bør etter min oppfatning avskaffes.

Når Espeset urimelig påpeker manglende grunnlag for å stille krav til vindkraftforkjempere glemmer han sin egen kommunes vedtak hvor vindkraftindustri er uønsket. Således forholder han seg ikke engang til demokratiske valg.


Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags