Er Førdepakken bærekraftig?

TRIVELIG OG TRYGG: Olve Grotle, Jenny Følling (bildet), Erling Varlid og andre; vil dere om noen år kunne se barna og barnebarna deres i øynene og si at « vi tok det grønne skiftet og FNs bærekraftsmål på alvor, og vi gjorde alt vi kunne for å gjøre Førde til en trivelig og trygg by å vokse opp i, en by med gågater, grøntareal, lite biltrafikk og lite asfalt»? spør artikkelforfattaren

TRIVELIG OG TRYGG: Olve Grotle, Jenny Følling (bildet), Erling Varlid og andre; vil dere om noen år kunne se barna og barnebarna deres i øynene og si at « vi tok det grønne skiftet og FNs bærekraftsmål på alvor, og vi gjorde alt vi kunne for å gjøre Førde til en trivelig og trygg by å vokse opp i, en by med gågater, grøntareal, lite biltrafikk og lite asfalt»? spør artikkelforfattaren Foto:

Av
DEL

Lesarbrev
Høsten 2015 vedtok FNs generalforsamling det som kalles for «FNs bærekraftsmål». Mange av bærekraftsmålene går ut på at vi skal ha som mål en bærekraftig utvikling fram mot år 2030. Med andre ord er målsettinga å stoppe klimaendringene innen 2030. Norge har forpliktet seg på denne avtalen og er pålagt å utforme en handlingsplan, og har sågar en egen minister med bærekraft i sin portefølje.

Handlingsplanen er der, men vi i Norge er på etterskudd i arbeidet mot klimamålene, og har kanskje ikke forstått alvoret i den negative klimautviklinga. I regjeringsdokumenter skrives det om grønn satsing, renere hav, grønn skipsfart, matsvinn og rødt kjøtt blant annet, men hvor er de konkrete tiltakene?

Har Sunnfjord kommune en miljøambisjon? Og i tilfelle; I hvilken grad bidrar Førdepakken til innfri/oppfylle denne ambisjonen? Er Førdepakken bærekraftig ?

Tidligere Førde kommune hadde i sine retningslinjer for kommuneplan forpliktet seg på FN sine bærekraftsmål, og skriver i sin kommuneplan at « kommunen skal ha tiltak for å møte klimautfordringene» og videre « sikre et bærekraftig samfunn der vi tar omsyn til klimaendringene» og «implementere FN sine berekraftsmål og klimaomstillingsplan for Sunnfjord kommune , og FN sine berekraftsmål er førande prinsipp for utvikling og vekst fram mot 2030».

Vel nok bidrar Førdepakken med noen meter sykkel- og gangveier, men dette vil på langt nær oppveie de negative konsekvenser for miljøet som oppstår ved at det tilrettelegges for økt biltrafikk i sentrale deler av Førde. Andre byer og tettsteder som Førde kan sammenlignes med, har tatt miljø, bærekraft og grønt skifte på alvor ved at store veier legges utenfor bykjernen, og ved at det settes i verk tiltak som skal hindre biltrafikk i sentrale byområder.

I Firda 8. februar 2020 under overskrifta «Førdepakken – langt bedre enn sitt rykte» gir ordføreren og gruppelederne for H og støttepartiene SP, Venstre og KrF leserne ei innføring i Førdepakkens fortreffeligheter. Her skal det utvikles et vegsystem som tilrettelegger for økt bilbruk og ytterligere fortetting i bykjernen, uten at det nevnes med et eneste ord tiltak som skal begrense biltrafikken.

Innlegget inneholder ikke et eneste ord om forurensing, miljø, bærekraft eller «grønt skifte». Derimot er ord som vekst og atter vekst, tempo, investeringer, veiutbygging, økt trafikk o.s.v. hyppig brukt. Har dere noen gang stilt dere selv spørsmålet om den veksten dere forfekter, er bærekraftig? Høgre kan jeg ikke huske å ha frontet miljø i særlig grad, eller hatt miljø som en av sine fanesaker. «Førde by mot 20 nye gode år», er en nyttårshilsen til oss fra ordfører Olve Grotle 1. januar 2018. Denne inneholder ikke et eneste ord om miljø og bærekraft!

At Høgre og Senterpartiet stiller seg bak ovennevnte avisinnlegg, overrasker ikke meg. Men at Venstre er med, er jeg litt forundret over. Dette med bakgrunn i det Åge Avedal skrev i Firda 3. september 2018. Han skrev under som leiar i Sunnfjord Venstre noe i retning av at det ikke må være biler og parkeringsplasser som skal redde Førde sentrum, men at bykjernen utvikles uten biler og asfalt. Og hvor er MDG i dette bildet? SV har, gjennom et avisinnlegg 30. januar, gjort et forsøk på å få ny behandling av Førdepakken. Kommunestyrerepresentant Hilde Iren Rivedal, som skrev dette innlegget, ble øyeblikkelig beskylt av ordføreren for å komme med lettvinte politiske poeng. «Sunnfjord Arbeidarparti støttar opp om Førdepakken» skriv Midtbø i et leserbrev i Firda 13. februar.

For Jonny Tjønn og hans næringslivskolleger må jo dette som ordføreren og hans «medspillere» skriver, være søt musikk. Essensen i det Tjønn og hans kolleger skriver i Firda 5. februar, er at Førdepakken med sine bruer (og bilen) er det som skal redde næringslivet i Sunnfjord. Og brua over Jølstra ved Førdehuset vil nettopp imøtekomme handelsnæringas ønske om at flest mulig skal kunne kjøre nærmest mulig butikken. Det er helt legitimt av handelsnæringa å argumentere som den gjør. Men er det det sentrum vi ønsker i framtida? Et sentrum hvor bilen og asfalt dominerer, og hvor parkering så nært som mulig butikkene skal være det bærende grunnlaget for næringsvirksomhet i Førde? Og hvordan harmonerer en slik utvikling med FNs bærekraftmål?

Tilhengerne av Førdepakken, med alle sine bruer og veier, hevder at så lenge Stortinget har vedtatt Førdepakken, er det ikke mulig å rokke ved noe av innholdet i pakken. Det må bli som vedtatt for 7 – 8 år siden. Om det er mot og vilje blant politikerne, tror jeg ikke at Stortinget vil gå mot en eventuell endring av innholdet i Førdepakken, så lenge endringa er godt begrunnet.

Bilbru over Jølstra ved Førdehuset er ingen god løsning, verken for Førdehuset eller Hafstadparken. Ei gangbru, derimot, vil gi en vinn-vinn effekt både for Hafstadparken og Førdehuset, og vil være et miljøtiltak. En utvidelse av Angedalsvegen retning sentrum, utvidelse av Langebruvegen, bru over Løken og vei over indre Øyrane er heller ikke noe godt miljøtiltak. Særlig ikke når vi vet at indre Øyrane er planlagt som framtidig boligområde med tilhørende infrastruktur.

Da kommunereformen ble innført, var ett av argumentene fra Sanner og Mæland, styrking av lokaldemokratiet. Reformen skulle gi kommunene større frihet til selv å bestemme. Nå må lokalpolitikerne benytte den muligheten de er gitt til å vurdere Førdepakken på ny og ikke bare avvise all folkelig motstand. Hvis det går prestisje i ei sak, bli løsninga alltid som dårligst.

Jeg blir fortsatt like fortørnet over det jeg ser de gangene jeg er i byen på dagtid. Festplassen fullpakket av biler, fullt øst for Spar på grusplassen der, fullt foran Elvetorget, fullt bak Elvetorget mot Jølstra, og for ikke å snakke om sørsida av elva, fullt der og. Og alle parkerer gratis, hele dagen, både de som jobber i byen og besøkende. Avgiftsparkering, kombinert med satsing på kollektivtrafikk, ville vært et godt miljøtiltak samtidig som det ville redusert behovet for den gigantiske veiutbygginga i sentrum.

På et folkemøte i august 2018 om strategiplan for Førde sentrum ble ordet «parkeringsavgift» nevnt fra en av møtedeltakerne. Da var det en annen i salen som «hoppet i stolen» og utbrøt: «Parkeringsavgift, NEI !, NEI !. Det er bilen som har bygd Førde. Førde hadde ikke vært by hvis det ikke hadde vært for bilen. Det er bilen og framsynte menn som startet bilforretninger, som har skapt byen!».

Vi må erkjenne at verden er i endring og at miljø, bærekraft og grønt skifte er noe vi må ta på alvor. Vi kan ikke gå baklengs inn i framtida, med lua langt nedover ørene, og kun tenke på oss selv og egne interesser, men begynne å tenke helhetlig. Globalt og lokalt må utslippene ned. Det betyr at biltrafikken også i Førde må reduseres.

Olve Grotle, Jenny Følling, Erling Varlid og andre; vil dere om noen år kunne se barna og barnebarna deres i øynene og si at « vi tok det grønne skiftet og FNs bærekraftsmål på alvor, og vi gjorde alt vi kunne for å gjøre Førde til en trivelig og trygg by å vokse opp i, en by med gågater, grøntareal, lite biltrafikk og lite asfalt»?

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags