Dyremishandling angår oss alle!

Av
DEL

LesarbrevDette er eit debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.

I Firda 18. juli kunne vi lese at nok en katt har blitt skutt. Katten Timba fra Lånefjorden i Høyanger hadde blitt skutt med det man tror er en salongrifle og måtte amputere det ene bakbenet. Denne episoden føyer seg inn i en lang rekke med saker dette året, hvor folk mishandler og dreper katter.

Mishandling av dyr er dessverre ikke uvanlig i Norge og stadig vekk hører vi om familiedyr, og da spesielt katter, som blir utsatt for grov vold. Ofte blir slike handlinger også filmet og delt i sosiale medier til underholdning for andre. Slik oppførsel viser manglende respekt for levende individer og er en direkte trussel mot både dyr og mennesker.

Liten oppklaring

Dyrebeskyttelsen Norge og våre lokalavdelinger anmelder flere saker hvert år som involverer grov mishandling og drap av dyr. Katter som blir skutt på eller mishandlet og torturert, skjer med jevne mellomrom rundt om i landet. Skuddskader kan være vanskelige å oppdage under pelsen på dyret, som fører til at dyret kan gå med enorme lidelser før den får veterinærhjelp. I denne saken ble Timba oppdaget av en nabogutt, som fikk varslet eier og brakt katten til veterinær. Skuddet hadde truffet låret til katten, og skadene var såpass store at benet måtte amputeres. Heldigvis ser det ut til at katten vil klare seg på kun tre ben. Timba kommer fra vår lokalavdeling Dyrebeskyttelsen Norge Sogn og Fjordane og eies av styrelederen i lokalavdelingen. Saken blir politianmeldt.

Fellesnevneren for slike voldssaker som dette, er at hendelsene blir sjeldent etterforsket av politiet. Vår organisasjon etterlyser en strengere håndheving av gjeldende regelverk. Norge har en svært god dyrevelferdslov, men påtalemyndighetene må i større grad benytte seg av denne. Oppklaringsprosenten i dyrevelferssaker er svært liten, og i de få sakene som faktisk kommer så langt som til en rettssak, er det påfallende lave straffeutmålinger.

Vold avler vold

Over årenes løp har det blitt godt kjent at det finnes en sammenheng mellom vold mot dyr og vold mot mennesker. Dette betyr at i husholdninger der dyrene mishandles, vil mennesker stå i faresonen og der mennesker mishandles, vil dyrene stå i faresonen. I saker hvor ville dyr eller andres dyr er offer, kan det finnes en historikk med voldsbruk i husholdningen til voldsutøveren.

En voldshandling, uavhengig av om den rammer dyr eller mennesker, må tas på største alvor. Handlingen til ungdommen som sparker hunden eller klipper halen av katten, kan ikke bortforklares som ungdomsstreker. Risikoen for at et annet dyr, en fremtidig partner eller barn også blir kjent med mishandlingens verden, gjør at vi som samfunn må gripe inn.

For å hjelpe alle de som lever i frykt for fysisk og mental mishandling hver dag, må vi alle samarbeide for å gjøre livene til disse dyrene og menneskene bedre. Vi må alle være den brysomme «nabokjerringa» som melder ifra når vi mener noe er galt. Dersom du mener noen utsettes for fysisk eller psykisk mishandling, er det viktig at du sier ifra. Kontakt Mattilsynet og barnevernet eller politiet slik at dyr og mennesker som lever i en voldelig hverdag kan få et nytt liv.

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags