Fra den ene TVangen til den andre …

BER OM HJELP: Jérôme Franck-Sætervoll skriv: – RiksTV ber nå i en klage om at Forbrukertilsynet skal ta denne problemstillingen på alvor og nedlegge forbud mot eksisterende praksis.

BER OM HJELP: Jérôme Franck-Sætervoll skriv: – RiksTV ber nå i en klage om at Forbrukertilsynet skal ta denne problemstillingen på alvor og nedlegge forbud mot eksisterende praksis. Foto:

Av
DEL

Meiningar 

Tidligere ble mange TV-abonnenter mer eller mindre tvunget inn i kundeforhold gjennom såkalt koblingssalg fra kabel-TV-selskapene. Nå når koblingssalg er kjent ulovlig brukes bevisst villedende prisinformasjon og triksing med produktbundler for å tvinge forbrukeren til å velge internett og TV fra en og samme leverandør.

I praksis går selskapene som tilbyr både internettaksess og TV-tjenester fra en form for forbrukertvang til en annen form for tvang. Forbrukermyndighetenes målsetning med å forby såkalt tvunget koblingssalg var å gi forbrukeren mer frihet til å velge sine tjenesteleverandører. Slik ble det ikke.

Selskapene som mistet muligheten til å tvinge forbrukeren inn i et koblingssalg, har i stedet svart med å finne nye modeller for å utøve tvang mot forbrukerne.

Tilbydere som selger både internettaksess og tv-tjenester vet å utnytte denne situasjonen gjennom produktbundler og villedende markedsføring. Ved å sette prisen på høyhastighets internettaksess alene urimelig høyt, samtidig som det markedsføres med produktpakker med høyhastighets internettaksess og TV-tjenester til omtrent tilsvarende pris, om ikke billigere, tvinges i prinsipp kunden til å velge internettaksess og TV-tjenester fra samme leverandør.

Om forbrukeren ønsker å nøye seg med lavere internett-hastigheter ilegges forbrukeren et gebyr om TV-tjenesten fra samme leverandør ikke velges. I praksis blir prisdifferansen opp mot produktpakkene med både høyere internettaksess og TV tilnærmet vannet ut og det reelle valget om fritt valg av tjenesteleverandør for TV svært teoretisk. Forbrukeren som kun velger internettaksess-tjenester hos disse leverandørene vil uten nærmere viten, være tvunget til å finansiere TV-tilbudet til de øvrige kundene, samtidig som de selv får en dyrere Internett-tjeneste med lavere reell verdi.

For å illustrere dette tilbyr en av leverandørene internettaksess med 500 mbit/s i kombinasjon med sin TV-pakke med poengsystem for 999 kroner. Om kunden ønsker kun 500 mbit/s internettaksess alene, uten TV, er imidlertid prisen 1080 kr. Altså 81 kroner billigere å velge produktpakke med TV enn uten. Om forbrukeren ønsker å nøye seg med lavere hastigheter på internettaksessen, får forbrukeren et «skjult» påslag i prisen dersom en TV-pakke ikke velges med.

Det er ikke bare vi som ser at det skurrer i markedet. En aktør som HomeNet– som ikke bundler internettaksess og TV –tilbyr for eksempel internettaksess med hastigheten 100 Mbit/s til 449 kroner eller 1000 Mbit/s til 599 kroner per måned. Det er oppsiktsvekkende når de største leverandørene av både internettaksess og tv isolert priser tilsvarende aksesstjeneste langt over HomeNet.

Når markedsføring og informasjon om tjenestetilbudet bevisst er gjort for å få forbrukeren til å velge dyre produktbundler, og valgmuligheter omkring enkelt-tjenester i beste fall er kommunisert gjennom liten skrift og skjult på underliggende produktsider, må det stilles spørsmålstegn ved intensjonen til den kommersielle leverandøren og om dette egentlig er til forbrukerens beste. 

Fra et forbrukerperspektiv er produktbundler ikke nødvendigvis uheldig. Gode produktbundler og prisavslag i markeder preget av sterk konkurranse er tvert imot vært gunstig for forbrukerne. Men i dagens marked, preget av begrenset konkurranse på tilbydere av høyhastighets internettaksess, er nåværende praksis med produktbundler opplagt uheldig fra et forbrukerperspektiv.

Vi i RiksTV har selvsagt egeninteresse i disse sakene, men vi mener at vår egeninteresse om valgfrihet sammenfaller 100 prosent med forbrukernes egeninteresse. Vi tror på fordeler ved at kunden har flere alternativer. Vi tror på at markedet fungerer best når det er åpenhet og enkelt å forstå hva tjenestene koster. Vi tror på kundefordeler som virkemidler for å kjempe om deg som kunde, men ikke når det brukes som misledende markedsføring og tvang.

For oss som uavhengig TV-leverandør er det åpenbart at de skyhøye prisene på internettaksess finansierer TV-tilbudet, og at produktbundler brukes for å holde unna konkurransen blant øvrige tilbydere av tradisjonelle TV- og strømmetjenester.

RiksTV ber nå i en klage om at Forbrukertilsynet skal ta denne problemstillingen på alvor og nedlegge forbud mot eksisterende praksis. Dagens Næringsliv hadde saken på dagsorden fredag 11. januar.

Og for å øke konkurransen og åpenheten rundt omkring i landet gjør nå for øvrig RiksTV avtaler med stadig flere fiberleverandører, de aller fleste basert på en åpen modell hvor RiksTV konkurrerer med flere TV-leverandører. De leverer bredbånd – vi og andre TV-tjenester!

Vi mener at dagens praksis har samme effekt som koblingssalg og er langt over grensen. Den frarøver forbruker sitt reelle handlingsrom, gjør tjenestene dyrere, og leverer nødvendigvis ikke tjenestene og innholdet som forbrukeren ønsker.

Triksing med markedskommunikasjon av denne sorten i et sådant marked setter forbruker i en situasjon med minimal markedsmakt. Det er alt annet enn sunt og bra når et virkemiddel for tvang rettet mot forbruker erstattes av et annet – og leverandørene later som om ingen ting har skjedd.

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags