DEBATT: Kunstmuseum på tomgang

VIL HA FLEIRE INN: – Korte ned på utstillingstiden. Kommer det noen slengere fra Måløy får de glede seg over det som er å se, skriv Stig Eikaas. Her frå då ungar frå Viebøen barnehage pynta juletre på museet i 2016.

VIL HA FLEIRE INN: – Korte ned på utstillingstiden. Kommer det noen slengere fra Måløy får de glede seg over det som er å se, skriv Stig Eikaas. Her frå då ungar frå Viebøen barnehage pynta juletre på museet i 2016. Foto:

Av
DEL

MeiningarFridtjov Urdal går Aune Sand en god gang i såkalt blomsterspråk i sitt forsvar av sin rolle i Kunstmuseet i Førde. Her et tilsvar uten litterære artigheter.

Jeg ble ikke oppmuntret av det jeg leste om museet i Firda 6.november 2018.

Urdal sier seg innledningsvis enig i at publikumstallet må opp, basisutstillingene henger for lenge (7 måneder), og at medarbeiderne kan meddele seg mer til media. Så er det stopp. Alt er kinkig og vanskelig. Åpningstidene bør ikke endres. Arbeidsforholdet til de ansatte tilsier det. Folk fra de ytterste øyer og småsteder må få muligheten til å se basisutstillingene. Derfor så lang utstillingstid.

Også de skoleklassene da. År inn og ut om disse skoleklassene som ikke kan bli fraktet til Kunstmuseet i Førde. Det blir for dyrt med bussfrakt. Men kanskje de kommer en dag. Så vi lar utstillingene henge. Fra april til desember. For sikkerhet skyld. Regn heller med at de er opplyst om Digitalmuseet som de kan oppleve rett på pulten.

Redaksjonene vil ikke gi spalteplass og sendetid om billedkunst. Det tror jeg er en ubekreftet unnskyldning for at kollegaene i museet ikke er motivert eller orker å ta pennen fatt. Min erfaring er helt motsatt. Stort sett alt jeg har levert inn av innlegg om kunst gjennom 25 år har redaksjonene i fylket gitt plass. Gjerne med etterfølgende debatter. Ta og sjekk digitalarkivet på Firda. Der står kildene for avisa. Jeg står for eksempel oppført med 800 treff fra 1995. Av ymse slag knyttet til billedkunst.

Folk utenfor kunstmuseet vet ikke hva de snakker om når de kritiserer den lave energien i kunstmuseets formidling av billedkunst, hevder Fridtjov Urdal. Den tause kunnskapen om billedkunst er forbeholdt de ansatte ved kunstmuseet og tilkommer publikum med samme resept år etter år i form og innhold, så forutsigbart og kontrollert som en IKEA-katalog.

Jeg hadde nylig et innlegg i Firda om kunstmuseet som et kult sted å besøke. Urdal tolker innlegget i avdeling for humørfylt moro og synsing for en som ikke vet bedre. Og i tillegg takker han for det. Fridtjov Urdal så kanskje for seg alle de praktiske utfordringene med min tiltaksliste, og tenkte at dette må jeg vri til å bli førjulsmoro. Fra min side var innlegget kunstfaglig meget alvorlig ment. Og i tråd med Kulturrådets anmodning om at museene må bli dialoginstitusjoner.

De politiske signalene om form og innhold for museene er generelle og åpne. Kulturrådet stadfester at museene tolker sin rolle i samfunnet ulikt. Det går fram av rapporteringene til Kulturdepartementet. Museene må endre seg fra å være hegemoniske og ekskluderende til å være demokratiske og inkluderende. (kilde: Framtidas Museum St.meld.nr.49 (2008-2009)).

Den nye kunstdirektøren, Hanne Storm Ofteland, startet sin jobb med å ta ned foto av Torsheim og Slettemark og ønsket seg et kult museum. Da må kunstdirektøren tale Urdal midt i mot. Endre åpningstidene, ha senkvelder med sammensatte intellektuelle og underholdende menyer. Vin og øl.

Gjøre som kunstdirektør for nasjonalmuseet Karin Hindsbo: Ikke gi seg før alle snakker om de siste kunstopplevelsene på kunstmuseet i Førde. Korte ned på utstillingstiden. Kommer det noen slengere fra Måløy får de glede seg over det som er å se. Skift ut bildene av Slettemark på kafé Sobra, og få opp Marianne Heske og Gerda Knudsen.

Inviter gjesteutstillere med tilknytning til fylket. Jeg har meldt mitt kandidatur. Fridtjov Urdal er flink med ord. Skulptur og egen plass har han fått som attest på det. Som meg er han selvlært innen kunsthistorie og samtidskunst. Der står vi likt.

Forskjellen er at det er et gap mellom oss i synet på og viljen til å få billedkunsten ut til folket i tekst og produksjon. I en bransje som billedkunst må man være en dedikert ildsjel om man skal klare å invitere sitt publikum til tankesprang, nysgjerrighet, og debattlyst.

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags