Jakta og dyrene

JAKT: – Det er mange grunner til å stille kritiske spørsmål ved jakta – både i forhold til artenes situasjon, økologiske hensyn og ikke minst hensynet til individene, som har høy risiko for å bli påført store og langvarige lidelser, skriv Jenny Rolness.

JAKT: – Det er mange grunner til å stille kritiske spørsmål ved jakta – både i forhold til artenes situasjon, økologiske hensyn og ikke minst hensynet til individene, som har høy risiko for å bli påført store og langvarige lidelser, skriv Jenny Rolness. Foto:

Av
DEL

Lesarbrev 

Vi er langt inne i høstjakta, en tid som for mange jegere er årets høydepunkt. Men for de rundt 500.000 dyrene som skytes, de titusener som skadeskytes og de mange tusen som mister mora, kalven eller maken er det ingen fornøyelse. For dyrenes del er den grunnleggende etiske debatten omkring jakt stadig like viktig.

Det meste av jaktas begivenheter får allmennheten ikke innblikk i, bortsett fra gjennom de vanlige forherligende jaktbildene. Årlig kommer også de vanlige historiene om skadeskutte dyr, manglende ettersøk, ulovlig jakt, vådeskudd og anmeldte jegere.

Men til tross for en rekke alvorlige hendelser også under årets jakt, som funn av skadeskutt reinsdyr med knust kjeve, storvilt skutt med hagle, skudd mot sjøfugler fra hurtiggående båt, barnehageansatt skutt i skoen av jeger på kråkejakt, for å nevne noen - fremholdes det at jakta er allment akseptert i befolkningen. Hvor lenge vil denne aksepten vare når det også kommer frem at det jaktes på arter i tilbakegang?

Årets takseringer av ryper og skogsfugl indikerte at bestandene har fått et oppsving i 2018. Dette fikk Statsskog og fjellstyrene til å tilby gratis jaktkort til alle førstegangsjegere for å få flest mulig ut på småviltjakt, etter initiativ fra Norges Jeger- og Fiskerforbund.

Bestandsnedgangen for en rekke arter burde tilsi fredning fremfor økt jakt. Det landsdekkende nettverket for overvåking av hekkefugl, TOV-E, viser en bestandsnedgang på 55 prosent for lirype, 50 prosent for fjellrype, 30 prosent for orrfugl og 10 prosent for storfugl for perioden 2007-2013/2014. For hare viser Artsdatabanken til en nedgang på 15-30 prosent de siste ti år. Hekkebestanden av ærfugl har også gått sterkt tilbake.

Når det jobbes iherdig for å rekruttere flere til å jakte på arter i tilbakegang, vitner det om en kortsiktig strategi der man forsyner seg mens det ennå er noe å ta av, uten særlig tanke for de langsiktige konsekvensene.

Naturmangfoldloven sier dette: «Høsting kan bare tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd».

Hvor er miljømyndighetene når det jaktes på arter som ikke produserer overskudd? De var såvidt frempå og foreslo innskrenket jakttid på ryper da begge artene kom på Norsk rødliste i 2015, og siden fjellrype i tillegg er ansvarsart for Norge, med opptil 50 prosent av europeisk bestand. Dette ble møtt med sterke reaksjoner fra jegerhold, og det ble fremholdt at det har stor betydning for jegerne å komme seg på jakt når det begynner å lysne i februar.

Overfor slike argument bleknet vernehensynet, og jegerne får fortsatt skyte rødlista ryper frem til 1. mars. At det er mulig å nyte naturen uten å skyte var ikke et motargument, heller ikke at majoriteten som ikke jakter blir fratatt sine naturopplevelser. Hensynet til «allmennheten», som i realiteten utgjør mindre enn 3 prosent av befolkningen, skyves frem på bekostning av de fleste andre hensyn.

Omfattende skadeskyting er i seg selv et tungtveiende argument mot småviltjakt. En dansk miljøundersøkelse fra perioden 1990-1996 påviste hagl i kroppen hos 36 prosent av kortnebbgjessene, 32 prosent av grågjessene, 34 prosent av ærfuglene, 14 prosent av kvinendene, 25 prosent av revene, 8 prosent av harene og 5 prosent av rådyrene. Det ble konkludert med at det skadeskytes minst en fugl for hver fugl som felles.

Nyere norske undersøkelser har påvist hagl i kroppen hos 18 prosent av voksne kortnebbgjess og 16-25 prosent av undersøkte harer. Ved rådyrjakt er 10.8 prosent av skuddene bom- og skadeskudd. Risikoen for bom og skadeskudd tredobles når det skytes med rifle på rådyr som går og seksdobles mot dyr som løper. For haglskyttere blir det bom eller skadeskudd på 16 prosent av dyrene som går og 30 prosent av dyrene som løper. Risikoen for skadeskyting øker dramatisk også for hjort, elg og reinsdyr når det skytes mot dyr i bevegelse - en jaktform som ikke bare bør frarådes men forbys.

De morløse kalvene må heller ikke glemmes. Også i høst er det skutt hjortekoller med fullbårne foster i magen, et tegn på at forskjøvet kalvingstidspunkt ikke er forenlig med tidlig jaktstart. En undersøkelse konkluderte med at 7 prosent av alle felte eldre elgkyr og 8 prosent av alle felte eldre hjortekoller sannsynligvis førte til en morløs kalv. Etter jakta utgjorde de morløse kalvene 1,5-1,7 prosent og 1,7-1,9 prosent av det totale antallet gjenlevende kalver hos henholdsvis hjort og elg. Det utgjør mange hundre kalver som går vinteren i møte alene.

Det er mange grunner til å stille kritiske spørsmål ved jakta – både i forhold til artenes situasjon, økologiske hensyn og ikke minst hensynet til individene, som har høy risiko for å bli påført store og langvarige lidelser. Det er grunn til å spørre om rekreasjon og spenning for en mindretallsgruppe kan rettferdiggjøre lidelser for et stort antall dyr, reduserte naturopplevelser for majoriteten av befolkningen og for fremtidige generasjoner, og de langsiktige negative konsekvensene jakta kan ha for artene som jaktes og naturen i sin helhet.

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags