Lutelandet  – arbeidsplasser eller vindmøller?

LUTELANDET: – Fjaler kommune har nå et viktig av avgjørende valg: Alternativene er videre utvikling av industriprosjektet som gir sysselsetting, stabilitet og velferd eller energiprosjektet som ikke gir en eneste arbeidsplass, men en masse problemer, skriv John Skår.

LUTELANDET: – Fjaler kommune har nå et viktig av avgjørende valg: Alternativene er videre utvikling av industriprosjektet som gir sysselsetting, stabilitet og velferd eller energiprosjektet som ikke gir en eneste arbeidsplass, men en masse problemer, skriv John Skår. Foto:

Av
DEL

Debatt

Lutelandet er en øy inn til den vestre delen av fastlandet mellom Sognefjorden og Dalsfjorden og hører til Fjaler kommune. Mellom øya og fastlandet og under en bro finnes en gammel farlei som trafikkeres av fritidsbåter. Båtturisme er et viktig innslag i verdiskapingen her og langs hele vestkysten. For dette og boende i området, finnes i Korssund handel med aner frå middelalderen og en utbygget marina. Lutelandet ligger i havgapet, og er omgitt av rikt sjøvann som ellers i ytre Sogn og Sunnfjord er en gratis resurs for alle slags maritime næringer.

På den største øya har Fjaler kommune to reguleringsplaner, en for industri og en for energi. Utviklingen for industriområdet har kommet godt i gang. Lutelandet offshore AS fikk den engelske bedriften Veola til å engasjere seg i et anlegg med dypvannskai for opphugging av oljeplattformer. Den første plattformen, Yme, ble løftet inn på land 2016 og er nå nesten opphugget.

Flere slike oppdrag kan følge. Det kan også andre virksomheter gjøre. Lutelandet ligger vest i havgapet og har mange muligheter for å få en positiv maritim utvikling. Det vil kunne skapes arbeidsplasser og forutsetninger som vil bidra til å trygge velferden i kommunen. Men nå har det oppstått en konfliktsituasjon for Fjaler kommune.

For det andre området på øya skal utvikles i en vindmøllepark. Dette er en idé som ble klekket ut rundt 2002, med et prosjekt som begynte med det kommunalt eide selskapet Lutelandet Energi i en kjede av selskaper og organisasjoner som slutter med Sogn og Fjordane fylkeskommune. Det er ingen mangel på energi i fylket. En forutsetning for vindmølleparken er at det skal bygges en dyr tre mil lang kabel, for å føre energien videre ut. For å bygge vindmølleparken kreves det en detaljplan som nå utarbeides i kommunen.

En vindmøllepark med mange store møller har ikke bare det positive med seg at energi produseres med gratis vind. En slik park med 20 små eller 10 meget store møller har en rekke negative konsekvenser. En gjennomgang av dokument viser at det ikke synes å ha vært utført dekkende konsekvensutredninger.

I reguleringsplanen for energiparken finnes det en grundig gjennomgang av forutsetninger og mulige påvirkninger på naturen. Det samme gjelder for «Konsekvensutredning for verneinteresser, biologisk mangfold og friluftsliv» fra 2009, utført ved Luster Energiverk. Utredningen kommer til at konsekvensene for oppføring av energiparken er hovedsakelig middels negative for verneinteresser, biologisk mangfold og friluftsliv.

Det mest intressante er at ingen utredning eller andre dokumenter synes å se påvirkning fra vindmølleparken til eksisterende og mulige framtidige virksomheter og liv der mennesker og dyr inngår. Og industri eller andre virksomheter nevnes overhodet ikke. Det antas med andre ord at ingen negativ eller positiv påvirkning vil komme fra vindmølleparken.

De viktigste negative konsekvensene kommer fra støy som vindmøller i drift skaper. Beregninger for vindmølleparken på Lutelandet vises på et kart som har en rød sone hvor støy antas være over Lden 55 dBa, og en gul sone utenfor den røde med Lden over 45 dBa.

Dette er gjennomsnitt og støyen kan ifølge en undersøkelse fra NVE gå opp til 69 dBa. I veiledningen for T-1442 oppgis tillatt grenseverdi til Lden 45 dB og ikke mer. Rød sone på Lutelandet og utenfor er altså beregnet til å ha over Lden 55 dBa og kan periodevis ha mye mer. Den røde sonen omfatter terreng både på Lutelandet, utenfor og over på fastlandet med bebyggelse og virksomheter.

Med Lden over 55 dBa fra vindmølleparken 8760 timer i året (veiledning T-1442, side 286) og med variasjoner i vindstyrke ofte langt over 8 sekundmeter som beregninger hviler på, vil arbeidsforholdene på Lutelandet og utenfor bli meget vanskelige. Det finns tydelige regler for arbeidsmiljøer. Med over 55 dBa døgnet rundt blir situasjonen meget vanskelig for bedrifter, ansatte, boende, trafikanter og ikke minst for kommunen. Industriprosjektet på Lutelandet kan altså komme inn i en meget vanskelig situasjon med usikker framtid. Store verdier står på spill.

Det er ikke bare den lyden man kan høre som skaper problemer fra vindmøller. Vindmøllene produserer også infrastøy som mennesker ikke kan høre, men dyr og andre biologiske vesen kan det. Det er pulserende lyder med frekvens under 20 hertz. Infralyd fra en vindmølle har et kraftigere lydtrykk i decibel enn lyd som man hører og oppfatter på samme avstand. Undersøkelser viser at infralyd påvirker nervesystemet med sykdommer som konsekvenser. Infralyden er med andre ord en stor helserisiko. 30 prosent av menneskene i nærheten av vindmøller kan utvikle sykdomer og få problemer på grunn av infralyd. En undersøkelse fra NVE gir opplysninger om de problemer som boende på Lista med vindmøller i nærheten, oppga at de hadde på grunn av vindmöllene.

Fjaler kommune har nå et viktig av avgjørende valg: Alternativene er videre utvikling av industriprosjektet som gir sysselsetting, stabilitet og velferd eller energiprosjektet som ikke gir en eneste arbeidsplass, men en masse problemer. På Lutelandet er det – såvidt som det er mulig å se – ikke plass for disse to prosjektene samtidig. Det første kommunen må gjøre nå er å ta et nytt tak i reguleringen av området og skape forutsetninger for en detaljplan som stemmer med kommunens mål.

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags