Obligatorisk ID-merking

MANGE UTEN ID:  – I 2017 hjalp Dyrebeskyttelsen ca. 7500 dyr, og dette er en økning på 29 prosent fra 2016. De viktigste fellesnevnerne for de aller fleste av disse dyrene er at de én gang har vært et familiedyr, og at de ikke er ID- merket. Bildet er en illustrasjon.

MANGE UTEN ID: – I 2017 hjalp Dyrebeskyttelsen ca. 7500 dyr, og dette er en økning på 29 prosent fra 2016. De viktigste fellesnevnerne for de aller fleste av disse dyrene er at de én gang har vært et familiedyr, og at de ikke er ID- merket. Bildet er en illustrasjon. Foto:

Av
DEL

Meiningar

Dyrebeskyttelsen Norge opplever en massiv økning i antall dyr som trenger hjelp. I 2017 hjalp organisasjonen ca. 7500 dyr, og dette er en økning på 29 prosent fra 2016. De viktigste fellesnevnerne for de aller fleste av disse dyrene er at de én gang har vært et familiedyr, og at de ikke er ID- merket.

Dyrevelferdsloven er tydelig på at det er dyreeier/dyreholder som er ansvarlig for dyrets ve og vel. I dag kan dyr dumpes fritt fordi det har liten eller ingen konsekvens for dyreeier. Dyr er rettsløse så lenge de ikke er ID-merket og så lenge ingen påtar seg ansvaret for dem.

28.november skriver Firdaposten om en påkjørt, død katt hvis eier ikke kan spores opp siden katten ikke er ID-merket.

Dyrebeskyttelsen Norge har i over 40 år jobbet intenst for å få på plass obligatorisk ID-merking av familiedyr. Forskning viser at obligatorisk ID-merking er et effektivt middel for å øke sannsynligheten for gjenforening med eier, minske lengden på oppholdet på hjelpesentre og spare utgifter for myndighetene.

ID-merking er en engangskostnad for eier, og vil være et sterkt virkemiddel for å påpeke at det er eier selv som er ansvarlig for sitt dyr. Dyrevelferdsloven stadfester at dyr har egenverdi.  Obligatorisk ID-merking vil bidra til å understreke nettopp dette, og til å redusere hjemløshet og fri reproduksjon. Politikerne bør få dette på plass én gang for alle. Dyrebeskyttelsen Norge mener at problemet med kattekolonier og hjemløshet i stor grad ville kunne vært løst i løpet av en femårsperiode, dersom obligatorisk ID-merking ble innført.

Dyrebeskyttelsen Norge inviterte både politikere og faginstanser til debatt om obligatorisk ID-merking og hjemløshet på Arendalsuka i sommer. Debattdeltagere var Morten Ørsal Johansen (landbrukspolitisk talsmann fra Fremskrittspartiet), Torill Moseng (Den norske veterinærforening), Ole Fjetland (Mattilsynet), Une Bastholm (MDG), Tiril Eid Barland (Unge Venstre) og Anne-Lise Skoie Risøen (styreleder Dyrebeskyttelsen Norge).

Det var stor enighet blant debattantene at ID-merking er viktig for å forhindre hjemløshet hos familiedyr, og for å sikre dyrs rettigheter. Derimot er det uenighet om hvorvidt det er behov for obligatorisk ID-merking i Norge. Et argument mot lovpålagt ID-merking er at stadig flere katter og andre familiedyr allerede blir ID-merket, og at det er vanskelig å si om det har stor nok effekt til at kostnadene forbundet med lovpålagt ID-merking kan forsvares.
Både Den Norske Veterinærforening og Dyrebeskyttelsen Norge er uenig i at økningen i antall ID-merkede dyr er god nok, og mener et påbud vil ha god effekt på antall ID-merkede dyr. Obligatorisk ID-merking trenger heller ikke bli kostbart for staten, siden det er dyreeier som pålegges denne engangsutgiften. Dyrebeskyttelsen Norge mener at personer som ikke har råd til å ID-merke et dyr, vil heller ikke ha råd til å ha dyret.

Et annet argument mot lovpålagt ID-merkinger at det blir vanskelig å håndheve i form av å sjekke alle landets familiedyr. Denne påstanden ble møtt med eksempler på at det allerede finnes mange lovverk i Norge i dag som i all hovedsak bare håndheves ved hjelp av stikkontroller, for eksempel lovpålagt bruk av bilbelte og fartsreglene for bil.

Artikkelen held fram under bildet.

– Slik vi ser det har politikerne kun to valg dersom de ønsker å stoppe uretten mot tusenvis av uskyldige dyr. De kan innføre obligatorisk ID-merking av alle familiedyr, eller beordre Mattilsynet til å ta ansvar for hjemløse dyr, skriv innsendarane.

– Slik vi ser det har politikerne kun to valg dersom de ønsker å stoppe uretten mot tusenvis av uskyldige dyr. De kan innføre obligatorisk ID-merking av alle familiedyr, eller beordre Mattilsynet til å ta ansvar for hjemløse dyr, skriv innsendarane. Foto:

Debatten ga grunnlag for at Dyrebeskyttelsen Norge har tro på at lovpålagt ID-merking av familiedyr vil kunne bli en realitet i løpet av få år.

Dyrebeskyttelsen Norge brukte i løpet av fjoråret nesten 17 millioner kroner på praktisk hjelp til dyr i nød. 90 prosent av dyrene som fikk hjelp var hjemløse katter. Dette er penger som blir samlet inn takket være en enorm innsats fra Dyrebeskyttelsen Norge sine mange frivillige gjennom loppemarkeder og andre aktiviteter. 

I tillegg får organisasjonen noe midler gjennom gaver og testamenter hvert år. Dette er penger som skulle kommet fra kommunene, og fra staten via Mattilsynet, slik at Mattilsynet selv kunne utført jobben de er satt til å gjøre. I stedet unnlater politikerne å innføre obligatorisk ID-merking, som ville plassert ansvaret der det hører hjemme; hos dyreeier.

Ettersom politikerne velger bort enkle måter å ansvarliggjøre dyreeiere på, blant annet ved innføring av obligatorisk ID-merking, burde problemet havne rett tilbake på deres bord. Men hva er det egentlig som skjer? Erfaring viser oss at det ikke finnes offentlig hjelp for hjemløse dyr i Norge. Ivaretakelsen av velferden til hjemløse dyr har derfor blitt en oppgave for frivillige gjennom en iherdig dugnadsinnsats. 24 timer i døgnet, 365 dager i året står hundrevis av frivillige på fra nord til sør i landet, for å hjelpe disse dyrene.

Alternativet til obligatorisk ID-merking vil være at frivillige organisert i Dyrebeskyttelsen Norge ber folk som finner forvillede familiedyr om å ta dyret med til veterinær for en id- og helsesjekk. Først når dyret har blitt undersøkt av veterinær vet man om det er skikket til omplassering. Dette vil medføre en unødvendig belastning for Mattilsynet, som må utbetale godtgjørelse til veterinærene i henhold til Forskrift om godtgjørelse for nødhjelp til dyr i størrelsesorden 5,1 millioner kroner for 2017, da disse dyrene skal hjelpes iht nødhjelpsparagrafen. 

I dag er denne jobben satt bort til frivillige i Dyrebeskyttelsen Norge som i tillegg til å sørge for at dyret blir ivaretatt og får nødvendig veterinærbehandling, også betaler for det hele.  Slik kan vi ikke fortsette. 

Slik vi ser det har politikerne kun to valg dersom de ønsker å stoppe uretten mot tusenvis av uskyldige dyr. De kan innføre obligatorisk ID-merking av alle familiedyr, eller beordre Mattilsynet til å ta ansvar for hjemløse dyr.

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags