Lesarbrev Dette er eit debattinnlegg, skrive av ein ekstern bidragsytar. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.
Skolen skal være for alle, men er den egentlig det? «Norge skal ha verdens beste skole sier politikere», men er det egentlig sant? Er vi verdens beste skole? Jeg mener nei, og jeg skal si hvorfor veldig straks
Jeg har autisme og ADHD. Jeg har visst at jeg er autist siden våren 2022 og at jeg har ADHD siden rett før jul i 2022. I starten syntes jeg det var vanskelig å akseptere at jeg hadde de diagnosene jeg har fordi jeg ikke følte meg hjemme blant mine medelever. Men det var en plass jeg hørte hjemme, og det var speideren. Jeg gikk fra å ikke akseptere diagnosene mine til å bruke de til min fordel. Ikke misbruke de for å gjøre det enklere, men til å skrive denne artikkelen, eller en annen artikkel. Før nyttår skrev jeg en artikkel til speiderledere om tilrettelegging for speidere med autisme og når tør jeg å stå fram som autist til folk.
Jeg er nå 19 år og skal begynne på folkehøyskole, fordi jeg føler at skolen ikke kunne legge til rette for meg selv før jeg fikk diagnosene mine noe som igjen gjorde at jeg ikke fikk vist det jeg kan når jeg gikk på VG1 og VG2. Det kommer av mange grunner. Når jeg var yngre mente lærerne mine at jeg var kverulerende. Når jeg tenker tilbake gir det mening at jeg kanskje var det, men det er også viktig å merke seg at det ikke var fordi jeg ville, men fordi at autisme gjør at man kan bli veldig satt inn i sin side av en sak og ikke klare å se den motstridende del sin side.
Jeg var nylig og representerte skolen min på Elevtinget 2023. Der var det et forslag som jeg la spesielt merke til i forslagene til politisk måldokument, og det var to forslag som omhandla nevrodivergens i skolen og at skolen skal være bedre tilrettelagt nevrodivergente elever. Sannheten er at den ikke er det. Den er ikke det, og det skal dessverre mye til for at det skal engang skje. Når jeg gikk fram og talte om sakene var det som om at en lyspære skrudde seg på over hodet mitt. Jeg innså at det er ett problem. Når man må sende inn forslag om det, er det ett problem.
Jeg trodde jeg bare var uheldig med de lærerne jeg fikk, men det viste seg at jeg ikke er den eneste. Jeg er ikke den eneste. Det er et problem over hele landet virker det som. At lærerne mine ikke skjønte at det var noe forskjellig med meg på ungdomsskolen viser bare at det er mange lærere som kan lite til ingenting om autisme, ADHD og nevrodivergens generelt. Jeg går på kornett på fritiden og der har min lærer mer kunnskap om autisme, ADHD og nevrodivergens enn flere av lærerne mine, selv om jeg ikke er den eneste nevrodivergente i klassen. Jeg har hatt lærere som kan så mye om autisme og vet at alle med autisme ikke tar endringer på godt vis og har venta med å gjøre livsendrende ting.
Jeg har hørt om lærere som fikk vite at andre hadde krav på tilrettelegging, men når de starta hadde ikke læreren lest e-posten om det. Jeg har hørt det fra elever ute i landet gjennom elevtinget. Når det er et problem ute i landet, så er det noe galt med skolen og skolesystemet. Når lærere får vite et par uker før man starter at det er nevrodivergente elever, elever med depresjon eller andre mentale utfordringer som gjør at de har krav på tilrettelegging og lærerne ikke leser seg opp på diagnosene eller i det hele tatt leser e-postene de får er det noe galt med skolen og skolesystemet.
Det har vært lærere som har kommentert på at noen har vanskelig for å sitte i ro, selv etter at de sa til dem at de ikke alltid kan noe for det. Derfor mener jeg både at skolen skal være mer på at lærere burde ha muligheten til å lese seg opp på diagnosene elevene har, men også at lærerne skal gå igjennom et kurs som omhandler nevrodivergens og andre psykiske eller mentale sykdommer. Det kurset må lages i samarbeid med nevrodivergente, f.eks. de forskjellige foreningene rundt om i landet som autismeforeningen, ADHD-foreningen og Dysleksi Norge.
I avsnittene har jeg snakket om hvordan dårlig kunnskap om nevrodivergens og dårlig tilrettelegging av skolen for nevrodivergente. På skolen min er det ikke sansefrie rom, altså rom der det ikke er noe spesielt med lyd, lys som kan dimmes etc. Jeg håper at dette leserinnlegget hjelper både nevrotypiske og nevrodivergente med å se at skolen ikke er for alle, at den er for nevrotypikere og at vi har en lang vei å gå for at den norske skolen skal bli både den beste i verden, men også den beste i verden for nevrodivergente. Fun fact:
Erna Solberg er dyslektiker altså er hun også nevrodivergent, så da burde vi klare å ha en bedre tilrettelagt skole for nevrodivergente.
Vebjørn (20) har slite med forventningspress og dysleksi. No utfordrar han gutane på å snakke om vanskelege tankar
