Gå til sidens hovedinnhold

Regjeringa vil ha 2.500 fleire tilsette og 3.700 fleire vernepliktige fram mot 2028

Artikkelen er over 1 år gammel

Regjeringa ser for seg å trappe opp bemanninga i Forsvaret dei neste åtte åra. Talet på årsverk skal aukast med 500 innan 2024 og ytterlegare 2.000 innan 2028.

Det kjem fram av regjeringsforslaget til ny langtidsplan for Forsvaret, som vart lagt fram av statsminister Erna Solberg (H) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) fredag.

Også talet vernepliktige skal aukast, med 700 fram til 2024 og ytterlegare 3.000 fram til 2028.

Regjeringa har i forslaget sitt valt å strekkje tidshorisonten i langtidsplanen åtte år fram.

To milliardar meir i året

I planen ser regjeringa for seg å auke løyvingane over forsvarsbudsjettet med rundt 2 milliardar kroner kvart år fram mot 2028.

Med ei slik opptrapping vil forsvarsbudsjettet vere 16,5 milliardar kroner høgare i 2028 enn i dag.

Nato-målet er at alle medlemslanda skal bruke 2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar, og no kan Noreg nå dette målet allereie i neste år.

Årsaka er at BNP ligg an til å falle som følgje av den økonomiske krisa som utbrotet av koronavirus har forårsaka.

Årets forsvarsbudsjett ligg på omkring 61 milliardar kroner.

Regjeringa er trygg på at ho har lagt opp til ein framtidig forsvarsstruktur som lèt seg finansiere.

Nye helikopter

Diskusjonen har i mange år gått høgt om behovet for helikopterkapasitet i Hæren, spesielt i nord.

I langtidsplanen svarar regjeringa på dette med å love at det frå 2024 skal skaffast helikopter til spesialstyrkane, men at desse òg skal kunne nyttast av Hæren. Det ligg fast at nokon av helikoptera vil vere i Nord-Noreg og majoriteten i sør, der spesialstyrkane held til.

Behovet for eigne helikopter til Hæren blir vurdert som mindre, sidan regjeringa no går inn for ein fullt mekanisert bataljon.

Det skal investerast i stridsvogner frå 2025.

Totalt sett oppfyller Noreg med denne langtidsplanen styrkemåla til Nato, ifølgje regjeringa.

Luftforsvaret har vorte tungt prioritert dei siste åra, i form av kjøp av nye kampfly og overvakingsfly. Fram mot 2028 skal baseforsvaret utviklast med luftvern.

Ny fartøystruktur

Sjøforsvaret må fram mot 2028 bu seg på at dagens materiell må halde endå nokre år.

Regjeringa foreslår å forlengje levetida til dei eldre ubåtane i Ula-klassen fram mot at nye ubåtar kjem først på 2030-talet. Dei fire fregattane skal «driftsoppdaterast», og både mineryddarane og korvettane skal få forlengd levetid. Som kjent mista Noreg ein fregatt då Helge Ingstad havarerte i 2018.

Samtidig vil regjeringa gå i gang med arbeidet med ein ny fartøystruktur for Sjøforsvaret, eit arbeid som skal vere sluttført fram mot 2024.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen la fram sitt fagmilitære råd i oktober i fjor, og det er dette som dannar grunnlaget for langtidsplanen til regjeringa. Han skal no behandlast av Stortinget.

Det er ikkje lagt opp til basenedleggingar i denne langtidsplanen.

Kommentarer til denne saken