Lesarbrev Dette er eit debattinnlegg, skrive av ein ekstern bidragsytar. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.
Dette er overskrifta på eit opprop i Klassekampen 11. januar, der over 45 Raudt-medlemmar tek til orde for ei fredsløysing på krigen i Ukraina. Eg har også støtta dette oppropet.
Når Torbjørn Vereide no går til frontalangrep på Raudt og nærast skuldar oss for å svikte Ukraina, må det vere mot betre vitende.
Berre for å gjere det heilt klart: Raudt fordømmer Russland sin folkerettslege invasjon og krev at Putin trekkjer alle russiske soldatar ut av Ukraina. Raudt krev i tillegg at norske styresmakter arbeider for ei fredsløysing i Ukraina, slik FN-pakta forpliktar og slik FN sin generalsekretær ber om.
Til no har ikkje regjeringa gjort noko for å fremje ei fredsløysing, men har i staden lagt seg på Nato si linje som er å sende våpen til Ukraina. Faren er no at krigen eskalerer, med dei tapa og den lidinga det vil medføre.
Raudt har eit landsmøtevedtak på å ikkje sende våpen til land som er i krig. Internt i Raudt er det no ein diskusjon om situasjonen i Ukraina er slik at ein skal kunne overprøve dette vedtaket. Første høve til å ta dette opp er landsstyremøtet i midten av februar og dernest landsmøtet i slutten av april.
Korleis er det med landsmøtevedtak i AP, Torbjørn Vereide? Er dette noko ein berre kan hoppe bukk over om ein finn det for godt?
Politikken til Raudt ville gjort det enkelt for Putin
