Sogn og Fjordane Teater vann den prestisjetunge Heddaprisen for "særleg kunstnerisk innsats". Det var fem nominerte i denne gruppa.

Juryen gav denne grunngjevinga for tildelinga:

"Teatret, som er et møtested mellom mennesker, blomstret først i byene, og kom forholdsvis sent til det grisgrendte Norge. Men etter hvert ble det etablert teatre utover det ganske land, teatre som på hver sin måte har lykkes i å etablere sin egenart.

Spesielt spennende er det at ett av våre minste teatre målbevisst og konsekvent har satset på å utvikle ny, norsk dramatikk med regionalt perspektiv, ny dramatikk som treffer lokalt og nasjonalt, og som dessuten sjangermessig spenner vidt - fra kirkespill til buskisfarse via politisk dokumentar, historisk drama og eksperimentell satire.

Prisen for Særlig kunstnerisk innsats går til Sogn og Fjordane Teater, og teatersjef Terje Lyngstad som med 21 urpremierer på sju år dristig har videreført tidligere teatersjef Mette Brantzegs kongstanke."

Årets Heddaprisar vart delte ut under ei festførestelling på Riksteatret i Nydalen i Oslo. Nominerte og kollegaer var samla for å feire starten på ein ny sesong, og for å hylle store prestasjonar i sesongen som gjekk.

Heddastatuetten er skapt av kunstnaren Nina Sundby.

Juryen samansett av Thoralf Berg, IdaLou Larsen, Kristian Lykkeslet Strømskag, Astrid Sletbak, Anne Cath. Sommerfeldt, Therese Bjørneboe og Petter Rosenlund, har gjennom hausten 2009 og våren 2010 vurdert til saman 150 ulike produksjonar

Også i grunngjevinga for nominasjonen av SoFT vart det lagt vekt på ny norsk dramatikk i regionalt perspektiv. Her vert Sogn og Fjordane Teater rekna som det nynorske regionteatret med stor R:

"Allerede før Mette Brantzeg i 2000 ble teatersjef på Sogn og Fjordane Teater, hadde hun regien på en nynorsk urpremiere med lokalt tilsnitt, Det kom ein engel (1998) der Vidar Sandem tok utgangspunkt i Jølster-maleren Nikolai Astrup. I de fire årene hun satt som teatersjef la hun vekt på å få fram ny nynorsk dramatikk med tilknytning til regionen.

Hennes etterfølger, Terje Lyngstad, har med hell ført Mette Brantzegs tanke videre. Det eksisterer neppe noe annet teater i Norge som så bevisst har satset, ikke bare på ny, nynorsk dramatikk, men på dramatikk med regionalt perspektiv.

En kort oversikt over teatrets urpremierer i tiden 2003 -2010 snakker sitt tydelige språk: Maria Tryti Vennerød: Ta meg på vengene, O. J. Grønskag: Filantropikana, Hopland: Svik, Grønskag/Vennerød/Brantzeg: Båt 1, Rune Belsvik: Gummelum, Tryti Vennerød: Meir, Grønskag: Siste dagar sett Kj. Indregard: Tylefakte ,Losnegård: Maksvær med vinskvett, Losnegård: Bill Bryant’s Café , Ragnar Hovland: Storm frå nordvest, Roger Hilleren: Heilt på tuppa, Aslak Moe et al.:Saman skal vi leve, Maria Tryti Vennerød: Gokk, Edvard Hoem: Mikael Hetles siste ord, Maria Lundberg: To skilte menn, Stig Amdam: Simons historie, Hans Sand:, Hyttekoz, Karen Røise Kielland: Burn baby burn, Marit Tusvik: Ishuset, Brandtzeg/Tveit: Matias Orheim."