Laksesmolt frå Sogn og Fjordane er truleg hardast råka av lakselus i år. I slutten av sesongen blei det funne lakselus på all laksesmolt som blei undersøkt, og tilsvarande auke for sjøaure. Dette kjem fram i ein ny framdriftsrapport frå Havforskingsinstituttet.
Nivåa skaut i vêret i løpet av undersøkingsperioden i mai/juli.
– I Sognefjorden er det spesielt laksen som slår ut. I starten av perioden observerte vi lite smitte, før den to veker seinare gjekk rett i taket, seier Rune Nilsen, ansvarleg for overvaking av lakselus på vill laksefisk hos Havforskingsinstituttet.
Overvakinga har skjedd i samarbeid med Norsk institutt for naturforsking (Nina), Uni Research Miljø og TF Aquaconsult.
Samansette grunnar
– I modellane ser vi at Sognefjorden blei full av lakselus etter kvart – i alle fall i ytre del. Det skuldast mest sannsynleg endringar i mengde lus i området laksen passerer. Det er samansette grunnar til at det er mykje lus i desse områda. Det kan ha med vindpåverka straumforhold å gjere, som gir større tettleik av lakselus.
I tillegg trekk han fram effekten av temperatur.
– Lakselusa er eit vekselvarmt dyr, og utviklinga er styrt av temperatur. I belasta område som Sogn og Fjordane får ein opphoping av lus gjennom sommaren, seier Nilsen.
Trålinga skjedde ytst i Sognefjorden. I starten av perioden var 17 prosent av fisken infisert, med eit snitt på éin lus per smolt. To veker seinare var delen infisert fisk auka til 100 prosent, med eit snitt på 16 lus per smolt. Ei veke seinare auka snittet ytterlegare, til 67 lus per smolt.
Det var også ei auke for sjøaure, som blei undersøkt med ruse- og garnfiske i ytre Sognefjord og ytre Nordfjord.
For tidleg å spekulere i effekten
Nilsen meiner det er vanskeleg å slå fast akkurat kor kraftig auka er frå tidlegare år, sidan dei har endra metoden for overvaking.
– Nytt av året er at vi har teke i bruk tråling, og rettar innsatsen mot utvandrande laksesmolt. Tidlegare har ein brukt indirekte mål for å anslå smitta.
Han understrekar at han ikkje kan spekulere i effekten av observasjonane.
Nytt forvaltingssystem
Sluttrapporten kjem i slutten av året, og skal levere data til det nye «trafikklyssystemet». Systemet er eit nytt forvaltingssystem for havbruksnæringa, der kysten er delt inn i fleire soner.
Annakvart år vurderer departementet berekrafta i kvar sone. «Raudt lys» betyr reduksjon, mens «grønt lys» betyr at ein tillèt vekst. Det raude lyset tennast når det er stor dødelegheit som følge av lakselus, og om stammen er liten nok til at den må vernast.
Den første vurderinga er like rundt hjørnet, og er ei prøvekøyring av det nye systemet.