Lesarbrev Dette er eit debattinnlegg, skrive av ein ekstern bidragsytar. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.
Endelig vedtak om vindkraft på Lutelandet er ikke tatt. Årsaken er at Stortinget i juni ba regjeringen om å vurdere på nytt en gruppe vindkraftprosjekter som ikke har kommet i gang med bygging. Samme dag, 19 juni, leverte statsråd Tina Bru meldingen om Vindkraft på land til Stortinget. Det er en spennende melding å lese. I den konstaterer Olje- og energidepartement at mye er og har vært feil i behandlingen av konsesjonssaker i NVE. Dette tok Stortinget tak i og vedtok dette med ny vurdering.
Det står mye godt i meldingen og to saker kan nevnes her. Det ene er at konsesjonsbehandlingen skal være fullstendig slik energiloven krever. Mer hensyn skal tas til de virkninger vindkraftprosjektene har på samfunnet. Slike hensyn bruker NVE ikke ta alvorlig. Det andre er dette med lokalisering av vindkraft i områder som ikke er egnet for vindkraft. Miljødirektoratet leverte sammen med NVE 1. april 2019 forslag om nasjonal plan for vindkraft. I det forslaget ble område 19A ekskludert for vindkraft.
Lutelandet ligger i fugletrekkene i 19A. Forslaget var bygget på grundige undersøkelser. I meldingen til Stortinget skriver departementet at denne kunnskapen skal man bruke i konsesjonssaker.
NVE gjorde ikke dette da NVE i juni 2019 godkjente planer for vindkraft på Lutelandet.
I NVE plages man nå trolig av denne saken som sikkert skaper stress for mange saksbehandlere og ledere. Det er ikke lett å ta innover seg at man har gjort feil og mange skulle nok gjerne bli kvitt Lutelandsaken. Saken om Lutelandet vindkraft er også godt kjent i Olje- og energidepartement. Striden om Lutelandet kan skade departement politisk. Spesielt da som denne og andre liknende saker vil komme opp i debatten om stortingsmeldingen i september. Departementet vil nok også helst bli kvitt saken om Lutelandet vindkraft. NVE kan komme unna gjennom å gi saken en lett behandling og så la departementet ta smellen i storting og i opinionen. Det er for NVE å ta en stor politisk risiko. Departementet håper derfor trolig på et reddende mirakel. Et mirakel kan faktisk komme og da fra Sandane i Nordjord.
Der sitter to direktører i Sogn og Fjordane Energi AS og de bestemmer hva den store bedriften skal gjøre og ikke gjøre. Direktørene er Johannes Rauboti og Ola Lingaas peker gjerne på at de arbeider for å skape verdier for eierne. Regnskapene viser at de gjør det veldig bra. Men verdiskaping fra mulig vindkraft på Lutelandet handler ikke bare om den slags regnskap. Stortingsmeldingen sier at vurderingen i konsesjonssaker også skal handle om samfunnsnytte og om ulemper.
Bygges vindkraft på Lutelandet så får man ingen sysselsetting der. Uten vindkraft kan det – som et eksempel – komme 100 arbeidsplasser på øya. 100 arbeidsplasser skaper med lønn, skatter og ringvirkninger minst 100 millioner i året og i 25 år. Det blir ca. 2,5 milliarder som samfunnet taper hvis vindkraft bygges opp på Lutelandet. Bygges vindkraft der så blir det en veldig dyr verdiskaping for samfunnet, minus 2,5 milliarder eller mer. Det er tanker om slikt som nå kan vokse fram og potensielt gi betennelse i departementet og vaktsomhet i Stortinget. Kan man på noen måte bli kvitt problemet?
Direktørene Johannes Rauboti og Ola Lingaas har sikkert tenkt mye på dette med vindkraft. Den er egentlig en fremmed gren for konsernet SFE. Gjennom helt enkelt å legge ned vindkraftprosjektet nå og gi opp konsesjonen, skulle de frigjøre ikke bare Lutelandet. De skulle skape en helt ny konstruktiv og kreativ situasjon, redde naturen og mye goodwill i mange kretser. Direktørene vil ha et godt kort igjen, nemlig kraftlinjen til Hålandsfossen. Med den kan de sende kraft til virksomheter som vokser opp på Lutelandet og dermed skape nye verdier for sine eiere og for samfunnet.
Tenk hvor mye et mirakel fra Sandane skulle bety!
No krev Ingunn folk på tinget som speglar vindkraftmotstanden i folket
Eigarkommunar krev at BKK skrinlegg vindkraftplanar
