Gå til sidens hovedinnhold

Kunstkamp i turbulente uterom

Artikkelen er over 1 år gammel

Lesarbrev Dette er eit debattinnlegg, skrive av ein ekstern bidragsytar. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.

Kunst kan bli et spennende tema i det nye vestlandfylket. Flere kunstnere kan komme på banen etter tiår med tørketid. Ikke sjekk medlemslista til Bildende Kunstnere Sogn og Fjordane om du lurer på ungdommelig tilvekst de siste 25 åra.

Klimaet vil naturlig dominere all dagsorden i fylket for økonomi og eksistens i uoverskuelig framtid. Kunstens vilkår taper kampen om oppmerskomhet når flodbølger og fjell raser en over hodet. I tillegg skal det bygges nye veier og broer i naturkaoset langs kysten og fra øy til øy. Til all denne herlighet som omslutter den sagnomsuste vestlandsnaturen skal alt tilrettelegges for masseturisme og cruisetrafikk. Maleren J. C. Dahl skrev på midten av 1800 tallet: Hvem vil vandre i denne forferdelige rå natur langs Sognefjorden? At naturen 170 år etter skulle bli et rent trusselbilde var nok ikke i Dahls tanke da han malte Birk i Storm i 1849.

Midt opp i dette turbulente leven finner samtlige kunstnerorganisasjoner i det nye Vestlandfylket plutselig ut at de vil veilede alle kommunene i fylket om kunst i uterommet. 11. november 2019 fikk alle kommunene et brev som blant annet stiller spørsmål om politikerne vet at kunst har en verdi utover seg selv! Om de mangler denne kunnskap så kan de altså få råd i organisasjonsapparatet til kunstnerne.

Et slikt upedagogisk utspill til styresmaktene i de ulike kommuner egner seg kun til ovenbærenhet. Ikke til å søke rådgivning. Selvsagt kan politikere og kulturansatte i de ulike kommuner både se, tenke og konkludere om kunst i sitt kommunale uterom på en estetisk og profesjonell måte. All empiri viser det. Landet over.

Politikere, byggherrer, arkitekter, privatpersoner har stått for nesten all offentlig utekunst i norge gjennom kunsthistorien. Tenk på Vigelandsanlegget. Ypperlig politisk håndverk. Tenk på Christian Ringnes sin skulpturpark på Ekeberg, osv. Uten politikere sin forståelse av hva kunst kan betyr for folk flest ville disse anleggene aldri blitt skapt.

Fagorganiserte kunstnere har forståelig nok sin egen nesetipp som styringsorgan når de ønsker å tilby sine byråkratiske veiledningspakker for kunst i kommunenes uterom. Eksempler på konkrete tiltak for kunst i uterommet fra eget bryst er mangelvare hos organisasjonsapparatet for kunstnere som vokste ut fra AKP-ml miljøet på 70 -tallet.

Et paradoks er jo at det aldri har eksistert et marked for utekunst i Sogn og Fjordane hvor kunstnerorganisasjonene har vist noe engasjement. Og så dukker dette brevet om råd for utekunst opp nå? Litt har skjedd, men det har da også lokalpolitikerne æren for. Ikke kunstnerorganisasjonene. Siste vedtak om fredsmonumentet i Førde, desember 2019, et stort prosjekt, ble f.eks. avgjort av bystyret i Førde.

Torsheimskulpturene i Førde og Askvoll ble vedtatt av politikerne. Heksemonumentet på Anda bestilt av kirken var ble også politisk behandlet i kommunestyret. Skulpturparken på Byrkjelo likeså. Og Gjest Baardsen i Sogndal. Det samme gjelder Budeia og Kua i Naustdal. Politikerne igjen.

Skulpturen av Christian Fredrik utenfor Stortinget laget av Kristian Blystad ble også vedtatt av politikerne Lars Roald Langslet og Christian Foss. For å ty til Oslo. Nevnte eksempler står seg kunstnerisk i ettertid, så dagens politikere klarer seg også godt i uterommet for kunst. Politikerne trenger ikke henvendelser om de forstår hva kunst i uterommet kan bety i et bredt perspektiv. De har høy utdannelse og mange har den kulturelle kapitalen som skal til for å vedta estetikk i sitt kommunale uterom på en god måte.

Mitt råd til kunstnerorganisasjonene bak brevet tilsendt kommunene 11. november 2019 er å droppe tilbudet om veiledning for såkalt god smak til kommunene innpakket i kunstfaglig korrekt retorikk og heller skape egen kunst. Ønsker kommunene kunstfaglig råd tar de initiativ til dette selv. Byråkratiske brev som bevisst eller ubevisst undervurderer mottakeren er ikke veien å gå for å skape kunstoppdrag for egne medlemmer i en kunstnerorganisasjon. Kunst skapes i atelieret og verkstedet. For så å presentere modeller og arbeider i markedet. I den rekkefølgen.

Kommentarer til denne saken