Katten Poppy døde med foten fastklemt i en minkfelle i nærheten av sitt hjem i Indre Akershus. I kampen for å komme løs hadde hun forsøkt å gnage av seg foten. Poppy er ikke den eneste.

Bare de siste årene har media skrevet om 10 katter og hunder som har fått en lignende skjebne i feller som har vært plassert i nærheten av hus eller turstier. Dette utgjør nok bare toppen av isfjellet. Mange katter forsvinner sporløst, og hjemløse katter er det ingen som savner. Det er lovstridig å plassere fellene slik at de er til fare for mennesker eller husdyr.

Det som derimot er lovlig er å plassere fellene slik at de slår igjen over ville dyr. Slagfelle er tillatt til mårhund, vaskebjørn, bever, mår, villmink, bisamrotte og røyskatt. Fallem, flak og fallstokk er tillatt til mår, villmink og røyskatt, og snare til lirype og fjellrype. Utenom disse artene fanges mange dyr som såkalt bifangst. Dette er dyr som fellene ikke er beregnet på og som ikke har den "rette" størrelsen i forhold til dødelige treff.

Mange ville dyr får en like pinefull død som Poppy. Feilslag er vanlig. Slagmekanismen kan ramme for langt bak på dyret, over rygg og mage, eller for langt framme, over snute eller labb. På fangstforum beskrives det hvordan trestammer er blitt oppklort i dødskampen. I noen tilfeller lever dyret helt til fangstutøveren kommer for å sjekke fella - som kan være en gang i uka. Det er alt loven krever.

Vi har en dyrevelferdslov som egentlig skulle satt en stopper for fellefangst. Dyr skal ikke utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det er ingen menneskerett å få drepe dyr. Det er ingen nødvendighet å drive fangst som hobby.

Norge ligger langt etter mange andre land i forhold til typegodkjenning av feller. Til tross for at man ikke har kjennskap til hvordan alle typer feller som er i bruk i Norge dreper, er det bare krav om tilsyn med dødelige feller en gang i uka. Dyrene kan pines i dager.

Katten Poppy har gitt lidelsen et ansikt. Denne lidelsen må få oss til å våkne.