Kan Hans Jakob Reite redde laksen?

Kan Hans Jakob Reite redde laksen? spør Stig Eikaas som lover å plasserer et signert fredsflagg ved Laksen.

Kan Hans Jakob Reite redde laksen? spør Stig Eikaas som lover å plasserer et signert fredsflagg ved Laksen. Foto:

Av
DEL

LesarbrevDette er eit debattinnlegg, skrive av ein ekstern bidragsytar. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.

Med tanke på offentlig utsmykning i Førde har jeg et spørsmål. Hvem forestiller man seg skal ta initiativ til en skulptur eller monument for eksempel foran rådhuset eller foran kunstmuseet pluss sikkert 50 andre egna plasser i Førde?

Politikerne, Bildende Kunstnere Sogn og Fjordane, kunstmuseet, de intellektuelle og dannede, folket i gata, en nostalgisk utflytter,en arkitekt, en rik kunstsamler? Svaret gir dessverre en nedslående interesse og kanskje også forståelse av menneskets bevisste og ubevisste behov for estetiske sanseopplevelser i sine livsmiljøer. 40000 tusen år tilbake satt noen av våre forfedre i huler og skar ut skulpturer av mammutben. Pur skapertrang og glede for de andre i hulen. Uten årevis med krangling som i våre tider, får vi håpe.

Det lille av utsmykninger Førde i dag har er takket være dedikerte ildsjeler. Egil Hjelmeland kan bli en av disse. Fra 2011 har han ønsket et monument over de falne fra Førde under 2 verdenskrig.

Håkon Fimland, tidligere kultursjef i Førde, støttet forslaget. De politiske partiene har som normalt debattert sin uenighet gjennom flere år men klarte, fordi de måtte som det står å lese, et hastevedtak 2019 om å sette opp et overpriset fredsmonument i Førde. Ingen har etterlyst monumentet siden vedtaket. Ja, for hvem bryr seg egentlig? Ville noen i Førde etterlyst det om det ikke kom opp?

Denne skildringen er nok beskrivende for kombien Førde og offentlig utsmykning på nåværende tidspunkt. Vi husker også helvete rundt Torsheimskulpturen på Tangen som undertegnede mot alle odds kjempet igjennom. Kamp kamp kamp. Om kunst som vi så sårt trenger for vår humane føde. Uansett om smaken er dønn ulik.

Så denne laksen da som atter igjen understreker hvor vanskelig kunst skal være. Norges lengste kunstverk i uterommet står i fare. Det er litt sårt. Litt som å ta bort den ene av to julegaver til en 5 åring på juleaften. Hans Jakob Reite, en fyr jeg foreløpig ikke tar en øl med, skal ha min ros for kampen han vil ta for å redde laksen. Han er hyperbol nok til å klare det. Min støtte er 100%. Selv vil jeg plassere et signert fredsflagg, om ikke lenge, i trevirke ved siden av laksen med tekst i røde bokstaver: Det er enda tid til ikke å bli straffet av historien fra generasjoner i all framtid. Så sentralt og atypisk er dette kunstverket.

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken