Inkonsekvent og ulogisk om dyrevelferd

Lesarbrev Dette er eit debattinnlegg, skrive av ein ekstern bidragsytar. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.

Landbruks- og matministerens støtte til Mattilsynets vedtak om å skyte geiteflokken på Kvist viser behovet for et folkelig engasjement for å ivareta dyrs interesser og styre prioriteringene og ressursene mot dyr som virkelig lider og trenger hjelp.

Mattilsynets begrunnelser for å kreve geitene avlivet er mangelfulle og står ikke i forhold til tilsynets reaksjoner i andre dyrehold med langt dårligere velferd og større dødelighet.

Mattilsynet kan ikke påvise dårlig velferd hos geitene, men baserer avlivingsvedtaket på antakelser. Ut fra egne tellinger som viste 49 dyr antar Mattilsynet at rundt 200 dyr har forsvunnet fra flokken de siste 15 årene. Det antas at det er innavl i flokken, men det lar seg ikke gjøre å påvise svake, magre eller syke dyr.

Det er selvfølgelig trist at enkelte dyr dør og at kje blir tatt av rovdyr, men predasjon fra rovdyr rammer avkom av mange dyrearter, også villsauer som føder ute. Det kan ikke forventes at en viltlevende flokk ikke skal ha naturlig dødelighet. Til sammenligning kan det nevnes noen tall om dødelighet hos husdyr.

Av 1,5 millioner lam dør 9 prosent, 135.000, før de slippes på sommerbeite. I tillegg dør rundt 100.000 sauer og lam på sommerbeite. I melkegeitbesetninger blir over halvparten av kjeene slått i hjel etter fødsel. Det utgjør ca. 31.000 kje.

Ingris-programmet viser at norske grisebesetninger i gjennomsnitt mister 12,4 prosent av de levendefødte grisungene før avvenning. I en gjennomsnittsbesetning med 117 purker, som føder i snitt 13,9 levende unger og får to kull i året, betyr det 391 døde grisunger. Mange av disse grisungene fryser i hjel.

Lidelsene til alle disse dyrene fører ikke til avvikling av dyrehold. Heller ikke førte Mattilsynets tilsynskampanje med grisenæringen til avvikling av dyrehold, selv om over halvparten av bøndene brøt minimumskravene for dyrevelferd og en av fire unnlot å følge opp syke eller skadde dyr etter regelverket.

Vi må heller ikke glemme de mellom 50.000 og 100.000 forvilla kattene som lever et hardt liv med sult, sykdommer og kulde. Kattungene fødes ofte på ugunstig tid av året, like gjerne tidlig om våren som sent på høsten. Denne store gruppen av dyr som lider får liten oppmerksomhet fra Mattilsynet.

Det er uakseptabelt at Mattilsynet vil avlive friske, lykkelige dyr med begrunnelse i dyrevelferd, mens dyr som lever et uverdig liv i mange tilfeller ikke får noen form for hjelp.

Geiteflokken på Kvist har levd som vill i minst 50 år og kan ikke sammenlignes med og vurderes på linje med melkegeitbesetninger. Naturlig seleksjon gjennom mange generasjoner har frembrakt robuste dyr med sterke gener. Norge har villreinflokker som er etterkommere av tamrein. I flere land lever det villhester og villsauer som er etterkommere av tamdyr. Man kan ikke slakte ned dyr bare fordi de ikke passer inn i menneskenes systemer.

Geitene på Kvist har livets rett. De er viktige både i form av landskapspleie og opplevelsesverdi, og de har også verdi genetisk. Norsk genressurssenter har uttalt at dyrene er av interesse for bevaringsarbeidet for kystgeita.

Det er positivt at Mattilsynet er opptatt av velferden for geitene, men det er ikke velferd å bli skutt ned fra fjellskrenter for dyr som har glede av livet. Mattilsynet bør samarbeide med de mange som tilbyr seg å hjelpe, og la geitene leve, til glede for seg selv og andre.