– Har opplevd omsorg, varme og engasjement for ve og vel frå pastoren

Av
DEL

MeiningarDette er eit debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.

I forbindelse med tildeling av ateist-prisen til Anders Torp, og sak i firda.no den 1. oktober, ønsker eg å komme med noen moment.

I det eg har lest som argument av kritikken Anders retter mot sin far, Jan-Aage Torp, har eg vanskelig for å forstå at dette skal være et offentlig anliggende. Kritikken framstår som usaklig og injurierende. Dypt tragisk, og etter mitt begrep er det mellom de to det trengs en oppklarende samtale.

I mer enn to år har eg vært fast deltager ved Oslokirka, kor Jan-Aage har vært pastor, og i tillegg også deltatt på andre arrangement og feira nyttår i deira heim. Eg opplever Jan-Aage som varm og omsorgsfull, som virkelig bryr seg om andres ve og vel. Man kan være enig og uenig i hans standpunkt, men dette som Anders Torp presiserer, versus takketalen for Ateist-prisen, framstår det som direkte personangrep på Jan-Aage, mest som en usaklig omtale av sin far.

Eg har i Jan-Aage sin forkynning aldri opplevd at det på noe vis har blitt forkynt skremselsforkynning, " som såkalla "helvetespredikant", der man forsøker å skremme til frelse. I stedet har eg opplevd omsorg, varme og engasjement for ve og vel både fra Jan-Aage og hans fru; Aina. Og masse bibelkunnskap.

I løpet av mine år har eg deltatt også i andre menigheter, og hjelper også iblant til i Evangelisenterets arbeid opp mot rusmisbrukere. Derfor meiner eg at eg også har sammenligningsgrunnlag til å kunne klare å definere en sekt og en menighet. Eg har aldri opplevd Jan-Aage sin menighet som en sekt. Heller ei med demonutdrivelse slik som Anders viser til. Tvert om har eg opplevd Jan-Aage som en som står opp for svake og utsatte, men som også tørr å "tale Roma midt imot." Det sistnevnte, der man i motsetning til å "snakke folk etter munnen", vil nok vekke motstand hos noen.

Dette da ikkje alle setter like mye pris på ærlighet og sannhet. Eg ønsker Anders Torp alt vel i framtiden, men kjenner ikkje igjen det bilde han tegner av sin far. En god meiningsutveksling, også om religiøse samfunn, syns eg bare er sunt, men Anders sin måte å omtale sin far på, og enda verre at media disputerer på dette, ser eg som svært negativt.

Så håper eg også at far og sønn etter hvert finner en oppklarende forsoning. Ønsker dere med dette en fin uke videre!

PS! Eg velger å skrive innlegget på dialekt.

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken