NETTAVISEN: Mange nye spørsmål er dukka opp rundt koronaviruset, samtidig som fleire mutasjonar herjar samtidig. Ny forsking hevdar enkelte grupper ikkje nødvendigvis bør vaksinerast. Og kan vaksinane ha bidrege til eit farlegare og meir smittsamt virus?

På ny heng det mørke koronaskyer over Norge og Europa. Antalet sjukehusinnleggingar har skote i taket, og assisterande helsedirektør Espen Nakstad seier til Nettavisen at den amerikanske varianten «Kraken» vil til slutt dominere også i Norge.

I denne artikkelen har Nettavisen undersøkt dei ferskaste forskingsrapportane og stilt detaljerte spørsmål for å finne fram i labyrinten av ny forsking, mutasjonar og vaksineråd.

Peiker ut unge menn

Den hyppige utviklinga av viruset har ført til at forskarar har sett nærmare på korleis mutasjonane utviklar seg, og spesifikt korleis vaksinen påverkar virusets utvikling.

Spesielt éin forskingsrapport har skapt diskusjon i forskingsmiljø. Legene og forskarane Allison Krug, Josh Stevenson og Tracy Beth Høegh har lagt fram ein påstand som blir diskutert på høgste nivå.

I forskingsrapporten hevdar dei at gutar/menn mellom 12–17 år har høgare risiko for hjartebetennelsar av mRNA-vaksinane. Samanlikna med risikoen den same gruppa har for å få like alvorlege symptom som følge av å virussmitte, meiner forskarane at risikoen ved å ta vaksinen kan vere større.

Dei anbefaler at det blir gjort individuelle vurderingar av om vaksine er fornuftig, og at dette må vegast opp mot fordelar og ulemper. Realiteten er ein heilt anna for risikogrupper, der forskinga viser at fordelane ved vaksinering er langt større enn ulempene.

«Bidrar vaksinane til nye koronavariantar?»

Fagdirektør og professor Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet (FHI) fortel til Nettavisen at dei har følgt nøye med på forskinga, og har ikkje ei anbefaling per no om at menn under 18 år bør vaksinere seg.

Allereie kort tid etter det kom meldingar om hjartemuskelbetennelse og hjarteposebetennelse hos ungdom og unge vaksne, sette FHI i gang med ein grundig undersøking.

– Desse tilstandane var sjeldne, men skjedde hyppigare i firevekersperioden etter vaksinasjon enn i andre periodar hos personar i alderen 16–24 år. Unge menn var også meir utsett for hjartemuskelbetennelse etter andre dose enn etter første dose, fortel han.

Dermed la FHI om intervallet mellom første og andre dose, og auka den til åtte veker, på grunn av forsking som viste at det reduserte risikoen.

Aavitsland understrekar at anbefalingane og rådane heile tida vil vere under vurdering, og er endra for dei yngste. FHI har ikkje lenger råd om at friske personar under 18 år bør vaksinere seg.

– Hausten 2021 gjaldt rådet om oppfriskingsdose (tredje dose) til friske berre ned til 45-årsalder, og hausten 2022 (fjerde dose) berre ned til 65-årsalder, seier Aavitsland.

I ein fersk studie publisert i fagtidsskriftet Nature 19. desember meiner forskarar at det kan vere bevis for at vaksinane har gjort viruset langt meir smittsamt.

«Ei så rask og plutseleg utvikling av fleire variantar med enorme veksteigenskapar er helt eineståande», skriv forskarane i studien.

Dei skriv også utførleg om at nøyare studiar av viruset kan tyde på at viruset utviklar mutasjonar som gjør det meir smittsamt, og omgår antistoff som er kommen frå anten vaksinar eller tidlegare smitte.

– Ser fleire mutasjonar samtidig

Ifølge FHI vil sjølvsagt vaksinane påverke korleis viruset utviklar seg, men at korleis og kvifor mutasjonane oppstår er i stor grad tilfeldig og vanskeleg å stadfeste nøyaktig.

– Virusets spreiingsmoglegheit no avheng veldig mykje av befolkninga sin tidlegare infeksjon og vaksinasjon. Mutasjonar som gir viruset ei mogelegheit til å omgå denne immuniteten vil dermed gi viruset ein spreiingsfordel, seier Aavitsland og legg til:

– Sidan i sommar har vi sett framvekst av variantar som har tileigna seg fleire slike mutasjonar samtidig, som dermed svært effektivt omgår eksisterande immunitet.

Ifølge fagdirektøren har det heile vegen vore eit slags kappløp mellom befolkninga sin immunitet og viruset si utvikling.

– Når dei fleste har noko immunitet, i betydninga antistoff, vil virus som antistoffa ikkje kjenner att, få ein fordel. Dette er likevel ikkje noko argument mot vaksinasjon. Hadde ingen vore vaksinert, ville viruset likevel utvikla seg vidare for å omgå immuniteten etter infeksjon. Men då hadde vi hatt mange fleire alvorlege sjuke av covid-19, påpeiker Aavitsland.

Hindrar ikkje vaksinane smitte?

Det kanskje mest oppsiktsvekkjande i studien er at det kan vere teikn på at vaksinane ikkje bidrar like mykje som antatt for å bremse smitte av dei nye variantane av viruset.

I studiet skriv forskarane: «Noverande flokkimmunitet eller vaksinar kan risikere å ikkje vere effektive mot smitte av virusvariantar som stammer frå Omikron-varianten.»

Også assisterande helsedirektør Espen Nakstad fortalde i et intervju med Nettavisen at vaksinen ikkje har vore nokon effektiv smittestoppar.

– Kan det vere slik at vaksine rett og slett har bidratt til å gjere viruset farlegare eller meir smittsamt?

– Alle virus vil endre seg i ei retning som gjer at dei omgår immunitet hos menneske. Uansett om det kjem frå sjukdom eller vaksine. Formålet med vaksinering er ikkje å stanse smittespreiinga, men å beskytte dei mest utsette mot alvorleg sjukdom og død, seier Nakstad til Nettavisen.

– Så det fungerer ikkje mot smitte?

– Formålet med å beskytte mot alvorleg sjukdom og død er godt varetatt med vaksinane, men de har ikkje hjelpt oss med å stanse virusspreiinga, seier han.

– Effekten minkar etter nokre månadar

FHI på si side meiner det er ei alvorleg misforståing at vaksinasjon ikkje bremser smitten, men effekten minkar rimeleg raskt.

– Er det slik at påstanden om at vaksinane skulle bidra til å redusere smitte, som FHI fremja tidlegare i pandemien, er død og gravlagd? Espen Nakstad uttaler til oss at «vaksinane har ikkje hjelpt oss med å stoppe smittespreiinga».

– Nei, dette er ei alvorleg misforståing. Vaksinasjon bremser smittespreiing ved at dei vaksinerte får ein viss vern mot å bli smitta. Dermed kan dei heller ikkje smitte vidare. I tillegg er det framleis gode haldepunkt for at vaksinerte som likevel blir smitta, i mindre grad smittar vidare enn det uvaksinerte gjer, iallfall i ein periode, seier Aavitsland til Nettavisen.

– Kan ikkje stoppe epidemien

Men effekten viser seg å minke på smittespreiinga, det som kallast den «indirekte effekten». Dermed får vaksinerte like stor risiko for å bli smitta som uvaksinerte.

– Det skyldast dels at antistoffa som står for denne beskyttelsen forsvinn etter kvart, og at dels at antistoffa som står for denne beskyttelsen, forsvinn etter kvart, og at viruset stadig endrar seg slik at antistoffa ikkje kjenner att viruset like godt, seier Aavitsland.

FHI seier rett ut at dagens vaksinar ikkje vil vere nok til å stoppe epidemien heilt og halde. Dermed blir spørsmålet korleis Norge og andre land skal forholde seg til viruset som vil fortsette å herje i overskodeleg framtid.

– Vaksinasjon med dagens vaksinar kan derfor ikkje stoppe epidemien i den betydning at ingen fleire blir smitta og viruset forsvinn, seier Aavitsland til Nettavisen.

Rådene endres

Det er stor forskjell frå det FHI uttalte for litt over et år sidan, då eitt av dei sentrale argumenta for vaksinering var at det ville forhindre smitte. Då blei det ikkje nemnt at effekten ville minke etter berre eit par månader.

– Det vi i dag veit med sikkerheit, er at vaksinasjon beskyttar mot å bli sjuk med symptom, både mild og alvorleg sjukdom. Dei få som er vaksinert og får infeksjon vil også generelt sett ha lågare virusmengde enn andre, og vil vere sjuk kontere tid enn dei som ikkje er vaksinert. Dette betyr at sjansen for at dei smittar vidare er langt mindre enn for dei som ikkje er vaksinert, forklarte ho.

Eit anna poeng lagt fram av FHI var at vaksinasjonen gir vern mot å ha viruset i luftvegane, blant anna i nasen, som er ein av dei sentrale stadene for å spreie viruset.

No er kunnskapen likevel noko heilt anna. Sjølv om vaksinasjon har verka på det aller viktigaste: Beskytte mot alvorleg sjukdom og død.

– Dessverre har det vist seg at denne effekten av vaksinasjon på smittespreiing, den såkalla indirekte effekten, minkar i løpet av nokre månader slik at vaksinerte etter kvart har like stor risiko for å bli smitta som uvaksinerte, seier Aavitsland.

Beskyttar mot død

Trass i at smittereduksjonen minkar etter kort tid, har vaksinasjonsprogrammet fungert på det aller viktigaste punktet: Beskytte mot alvorleg sjukdom og død.

– Det primære formålet har likevel heile tida vore å beskytte dei vaksinert sjølv mot alvorleg sjukdom, den såkalla direkte effekten. Det gjer vaksinasjon svært godt og lenge ettersom denne beskyttelsen involverer fleire deler av immunforsvaret enn berre antistoffa. Den indirekte effekten på smittespreiinga er ein bonus.