Året er 1975, skolen heter California Institute of the Arts. En samling unge menn sitter bøyd over tegnebordet; der sitter John Lasseter (mannen som oppfant den postmoderne animerte filmen med selskapet Pixar), der er Brad Bird («The Iron Giant», «The Incredibles», «Ratatouille»), der er Tim Burton («Edward Scissorhands», «Batman») og der er Henry Selick («Nightmare before Christmas», «Coraline»).

Og så John Musker. En mann som skiller seg ut fra mengden. Mens de andre brakte den animerte filmen inn i dataalderen, skulle Musker sammen med Disney-kollegaen Ron Clements fortsette med håndanimerte filmer.

Deres siste film «Prinsessen og frosken» har norgespremiere fredag 19. februar.

Har overlevd stridigheter

– På den tiden kunne jo ikke vi på skolen forutse hva som skulle skje. Men vi elsket animasjon, snakket om det hele tiden og ønsket at den skulle komme tilbake til sin tidligere storhetstid, sier Musker.

Han og Clements har arbeidet for Disney siden «To gode venner» fra 1981. De har sett kontroversielle sjefer komme og gå.

– Først arbeidet vi for Ron Miller, Walt Disneys svigersønn. Det holdt på å gå helt galt. Siden kom Roy Disney (sønn av Walt Disneys bror Roy Oliver Disney, red.anm.) og folk som Michael Eisner og Jeffrey Katzenberg. Det var kaosartede dager, med Eisner i stadig krangel med alle. Stedet har endret seg, men vi er de samme.

På midten av 2000-tallet la Disney ned sin avdeling for håndanimasjon. Men sjangeren ble gjenopprettet da Muskers gamle klassekamerat John Lasseters selskap Pixar ble kjøpt opp av Disney og Lasseter fikk en sjefsstilling.

– John er riktignok dataanimasjonens gudfar, men han elsker det håndanimerte. Da han kom inn på banen måtte vi begynne fra starten igjen med en håndtegnet Langbein-film for tre år siden, sier Clements til TT Spektra.

Usikker fremtid

Spørsmålet er hvordan fremtiden ser ut for den håndanimerte filmen. «Prinsessen og frosken» har ikke blitt den suksessen Disney hadde håpet på og er mest kjent for diskusjonen om at den har «Disneys første afroamerikanske prinsesse» i hovedrollen.

– Jeg er overrasket over at det ble et sånt lynnedslag. Men vi visste at vi måtte lage henne på den rette måten, fordi det er veldig sterke følelser i det afroamerikanske samfunnet, sier Musker og Clements legger til:

– Det var ikke slik at vi følte at «nå er det på tide», eller «dette burde noen ha gjort før». Hun er bare en naturlig del av historien. Men vi ble mer og mer oppmerksomme på hvor viktig hun var for mange mennesker og det tvang oss til å vise henne rettferdighet. (ANB-NTB-TT Spektra)