Det skal godt gjerast å ha ei lengre liste over tillitsverv og frivillig engasjement enn folkedansaren Ingrid Søyland. I helga vart ho heidra med Folkemusikkprisen for Sogn og Fjordane.
Prisen, eit trykk av Ludvig Eikaas, vart delt ut på Fylkeskappleiken på Hermansverk. For berre eit par månader sidan vart den same dama heidra med Jølster kommune sin Kulturpris for 2003. Dermed har ho blitt reinaste grossisten i kulturprisar den siste tida.
Det er særleg Søyland sitt arbeid med born og unge som vart trekt fram i grunngjevinga: «Ingrid set aldri seg sjølv i første rekke, men arbeider på grunnplanet, får fram unge, dyktige talent, får unge menneske til å like, ha kunnskap om og vere stolt av sin eigen kulturarv, og føre den vidare i notida og framtida.»
90 unge dansarar
-Eg vart overraska og glad. Men prisen tilhøyrer like mykje alle ungdommane i Jølster som har vore engasjert i folkedans, og som kjem igjen år etter år. Det er dei som gir meg inspirasjonen til å halde fram, seier Søyland.
Ho er opphavleg frå Rogaland, og kom til Jølster i slutten av syttitalet. Til dagleg underviser ho på Vassenden skule. Ved sida av har ho dei siste 25 åra drive eit enormt arbeid på frivillig basis.
Først og fremst har ho vore sterkt engasjert i folkedans som instruktør for born og ungdom. Miljøet er sterkt for dette på Eikås ungdomsslag, med heile 90 born og unge som dansar i Vassenden skulekrins.
-Utruleg mange unge her er interesserte i å bli instruktørar sjølve, og det er ekstra fint å sjå, seier Søyland.
Dårleg deltaking
Men deltakinga på kappleiken var ho skuffa over. Tidlegare år har det vore rundt 100 deltakarar på konkurransane, medan det i år var knapt 70.
-På den eine sida har det aldri vore så mange dyktige folkemusikarar som no. Profesjonaliseringa gir musikksjangeren auka status. På den andre sida er det vanskelegare å rekruttere til dei frivillige miljøa, meiner Søyland.
-Dette gjeld vel eigentleg alle slags aktivitetar. Frivillig arbeid er inne i ein bølgjedal. Folk er velståande og opptekne av seg sjølve, og dyrkar ikkje fellesskapet. Det er vanskeleg å finne folk som vil vere med i styre og stell, seier ho.
Sjølv karakteriserer ho seg som eit utprega organisasjonsmenneske. Søyland har gjennom åra vore aktiv innan alt frå politikk og ungdomslagsarbeid til mållag og fjelltrim.
-Både lyst og pliktkjensle spelar inn. Men eg har hatt utruleg mykje igjen for gratisarbeidet. Å jobbe med ungdommar får meg til å kjenne meg ung sjølv. Eg er veldig glad i dei, rett og slett! seier Søyland.