I lokalene til kraftbørsen Nord Pool Spot på Lysaker utenfor Oslo, er det til enhver tid to (!) kraftrådgivere som setter strømprisen din, og for resten av Norden for den saks skyld. I dag er det Lars Thomas Holter og Markus Laine som regner ut prisen.

På veggen henger et Norgeskart der man kan se oversikten over kraftledningene i Norden, på PC-skjermene vises grafer og tabeller over kraftprisutviklingen for de ulike regionene i Norge.

– Hvordan bestemmes egentlig strømprisen vår, kommunikasjonsdirektør Siw Hauge i Nord Pool Spot?

– Hver dag har vi en auksjon for strøm som leveres neste dag. Energiprodusenter, distributører og store forbrukere, som industriselskaper, legger inn bud for å kjøpe eller selge strøm.

Alle kjøps- og salgsbud blir stilt opp mot hverandre, så regner man ut prisen for hver time i døgnet, sier Hauge.

Fire kraftområder

Det statlige foretaket Statnett, som eier og driver strømnettet i Norge, har delt inn landet i fire kraftsoner: Øst-Norge og Vestlandet nord for Bergen, Sørvest-Norge, Midt-Norge og Nord-Norge. Alle kraftaktører må spesifisere sine bud på kjøp og salg av kraft for hvert enkelt område.

– Hvorfor denne inndelingen?

– Dette skal bidra til at det alltid flyter kraft fra områder med overskudd og lav pris, til områder med knapphet og høy pris. Dermed blir også overføringskapasiteten maksimalt utnyttet, sier kommunikasjonsdirektør Tor Inge Akselsen i Statnett.

Men dette har mildt sagt ikke fungert optimalt. Særlig i Midt-Norge har strømkundene fått mange ganger så dyr regning i postkassa som dem i Sør-Norge.

– Hvorfor?

– Det har vært en rask industriutbygging i Møre og Romsdal, mens utbyggingen av kraftledninger og kraftproduksjon ikke har holdt samme tempo. Slike problemer med mangel på overføringskapasitet forsterkes naturligvis i kalde vintre med større forbruk enn vanlig.

– Kan man fjerne de fire sonene og gjøre Norge til én kraftsone?

– Ja, forutsatt at vi har en rimelig god kraftdekning på nasjonalt nivå, noe vi normalt har i Norge, kan dette gjøres ved å bygge ut overføringskapasiteten i nettet.

Like priser eller natur

Han forteller man kan bygge flere, nye kraftledninger i tillegg til å oppgradere de gamle.

– Vi har planer for å investere opp mot 40 milliarder kroner i nettet de kommende ti årene.

Akselsen påpeker samtidig at særlig nye ledninger er til dels kontroversielle.

– Til sjuende og sist må det bli en avveining mellom behovene for sikker strømlevering og like priser på den ene siden, og vakker natur, sier Akselsen.

Han mener likevel at vi i løpet av noen år bør ha kommet så langt at prisene i Norge er helt like eller nesten helt like.

– Men vi må uansett være forberedt på unntak i ekstreme perioder som nå. Skulle vi bygge ut for helt å unngå prisforskjeller også i vintre som denne, ville vi nok ha overinvestert, sier Akselsen. (ANB)