Norske myndigheter har ved flere anledninger bekreftet at Etterretningstjenesten har personell i utlandet, også hvor de befinner seg.

Norske styrker blir aldri sendt noe sted uten at de også ledsages av et etterretningselement.

Norske etterretningsfolk opererer i felt sammen med norske soldater og som offiserer i den internasjonale staben som leder slike operasjoner. Dette var tilfelle i Libanon, Somalia, Bosnia, Kosovo og Irak, og er også tilfelle Afghanistan.

Oppgaven er i første rekke å samle informasjon av betydning for sikkerheten til de norske soldatene, men også å sende rapporter og analyser hjem om den generelle utviklingen i området.

• Les også: Faremo: – Svært alvorlig

Også i god tid før norske soldater sendes ut i verden, blir folk fra Etterretningstjenesten sendt ut for å drive risikoanalyse og bistå i planleggingen.

Forsvarsledelsen har ved flere anledninger bekreftet dette, og det samme gjør tidligere ansatte i Etterretningstjenesten.

– Vi har et etterretningselement som er underlagt norsk kommando, som er der for å støtte opp om den norske styrken, bekreftet kommandørkaptein Per Høiby ved Forsvarsstaben i forbindelse med at norske styrker var i Irak i 2004.

• Les også: – Bra for PST

VG avslørte i fjor hvordan Etterretningstjenestens daværende «Seksjon for spesiell innhenting» i årene 1995 til 2006 sendte folk til minst ni land.

NTB har også tidligere omtalt norsk etterretningsnærvær i utlandet, og har i etterkant av uttalelsene som førte til at PST-sjef Janne Kristiansens gikk av, snakket med tidligere ansatte i tjenesten.

Norsk etterretningspersonell har blant annet hatt stillinger innen FN og andre internasjonale organisasjoner og operert under diplomatdekke ved norske ambassader, fortelles det.

En av dem som har arbeidet for norsk etterretning i utlandet, er Helge Lurås som i dag er utenrikspolitisk forsker. Han lar seg ikke opprøre av PST-sjefens uttalelse.

• Les også: PST-sjefen går av

– Jeg tolker hennes uttalelse dit hen at det er forbindelser mellom norsk og pakistansk etterretning. At det utveksles informasjon er ikke overraskende, sier Lurås.

Det mest oppsiktsvekkende med Kristiansens uttalelse var i hans øyne at hun uttalte seg om en annen tjeneste enn den hun selv ledet.

– Som PST–sjef hadde hun ingenting med å kommentere hva den norske Etterretningstjenesten holder på med i utlandet, sier han.

Kan ha misforstått

Lurås utelukker ikke at PST-sjefen kan ha misforstått informasjon hun har mottatt fra Etterretningstjenesten og stiller spørsmål ved om norske etterretningsfolk er fast stasjonert i Pakistan.

– Det er ikke sikkert at det er folk permanent der, sier han.

– Det er naturlig at norsk etterretning har kontakt med sine kollegaer i Pakistan, men jeg tror vi må være realistiske med tanke på hva etterretningstjenesten har kapasitet til å gjøre, sier Lurås.

Dersom det likevel er tilfelle, tviler han på om Kristiansens uttalelse vil skape større problemer.

Neppe problemer

– Jeg tror ikke at det vil skape større problemer for dem som eventuelt måtte befinne seg der, sier han.

Om norsk etterretning ville ha orientert pakistanske myndigheter om sitt eventuelle nærvær, er han usikker på, med tanke på det noe frynsete ryktet til pakistansk etterretning.

– Det er vanskelig å si når det gjelder Pakistan. Det kan tenkes, men det kan også tenkes at man ikke ville ha gjort det, sier Lurås. (ANB–NTB)